Hvor mye en bank lar deg ta opp i lån, kommer an på helheten i økonomien din. Her forklarer vi hva det vil si, og hvordan du kan gå frem for å bedre lånemulighetene dine.
Hvor mye du kan låne avhenger i stor grad av inntekten din. Men det er ikke det eneste forholdet som er avgjørende. Når det gjelder hvor mye du har anledning til å låne kan du påvirke noe selv, men noe er også bestemt gjennom lovverket.
Så mye penger kan du låne
Hvor mye du kan låne blir i utgangspunktet avgjort av to forhold:
- Utlånsforskriften, hvor myndighetene har lovbestemt hvor mye bankene har anledning til å låne ut.
- Bankens vurderinger, som inkluderer hvordan de tolker din økonomi i forhold til hvilken risiko de ønsker å ta
Vi skal se litt nærmere på disse to forholdene.
1. Utlånsforskriften
I utlånsforskriften har myndighetene lovbestemt hvor mye banker kan låne ut til hver enkelt kunde. Der er bankene pålagt å ta hensyn til hvor mye gjeld kunden har, og hvor høy inntekt kunden har.
Når det gjelder boliglån, så ble nylig kravene til egenkapital senket noe. Nå kreves det at låntaker har minst 10 prosent i egenkapital ved kjøp av en bolig. Det resterende beløpet kan man låne.
Likevel er det ikke gitt at man får låne så mye som man vil, siden det begrenses av inntekten man har.
Utlånsforskriften sier også at man ikke kan ha mer gjeld enn det som tilsvarer fem ganger inntekten man har. Det vil si at dersom man har en årlig inntekt på 400 000 kroner, kan man maksimalt låne 2 000 000 kroner.
Det er viktig å huske på at det handler om den totale gjelden. Hvis man har et forbrukslån på 100 000 kroner fra før, vil man i dette eksemplet kunne ta opp et boliglån på 1 900 000 kroner, hvis man ikke har ytterligere gjeld.
2. Bankens vurderinger
I tillegg til hva loven sier om hva man har lov til å låne, er det viktig å tenke over hvor mye man bør låne. Hvis man låner maksimalt av hva som er tillatt, kan det for mange være krevende å betale lånet tilbake.
Bankene er pålagt å gjøre en individuell vurdering av hver enkelt lånekunde. Det er fordi alle har ulik økonomi, og ulike forpliktelser.
Generelt anbefales det at man ikke låner mer enn at man kan tåle at renten øker med 3 prosent. Tidligere var rådet at man burde tåle 5 prosent renteheving. Hvor høyt lån man kan klare å betale tilbake, vil man kunne diskutere med en rådgiver i banken man søker om lån hos.
Boliglån
Det er spesielt viktig å tenke nøye over hva man klarer når man tar opp boliglån. Det skal man betale på i 20 – 25 år fremover. Derfor må man være sikker på at man kan leve relativt komfortabelt med lånet. Hvis det er første gang man tar opp et boliglån, er det ekstra viktig å vurdere nøye. Da har man kanskje ikke erfaring med å håndtere et så stort lån. En måte å gjøre det på er å spare et beløp tilsvarende låneutgiftene i en periode før man tar opp boliglån. På den måten får man følelse med hvordan det påvirker økonomien.
Dersom man leier bolig før man kjøper bolig, vil man kunne sammenligne utgiften med det man betaler i husleie. Husk imidlertid på at hvis man kjøper en leilighet vil man måtte betale noe husleie til faste utgifter i tillegg til boliglånet.
Forbrukslån
Ved forbrukslån er det sjelden at man skal betale på lånet så lenge. Det betales gjerne ned i løpet av noen måneder. Det kan løpe i opptil fem år. Hvis det er snakk om refinansiering kan det i noen tilfeller ta så lenge som 15 år.
Likevel er utgangspunktet at et forbrukslån er et mer kortsiktig lån. Samtidig har det i utgangspunktet relativt høy rente, sammenlignet med boliglån.
Det er derfor viktig å klare å betale det tilbake innen planlagt tid, for å hindre at det blir unødvendig kostbart.
Kan alle få låne penger?
For at du skal få låne penger i det hele tatt, er det en del krav du må oppfylle. Det handler først og fremst om:
- Alder
- Inntekt
- Bosted
- Betalingshistorikk
1. Alder
Du må være myndig for å søke om lån, altså over 18 år. Mange banker krever imidlertid at du er eldre enn det. Noen har aldersgrense på 20 år, men det er også noen som har grense på 25 år.
2. Inntekt
De fleste banker krever at man har en fast inntekt, for at de skal innvilge et lån. Det handler rett og slett om at de vil være sikre på at låntakeren mottar penger jevnlig, og dermed er i stand til å betale tilbake lånet.
Den faste inntekten må være over et visst minimumsbeløp for at man skal få lån. Som regel er det ikke en høy grense. Mange banker, som for eksempel Lendo, krever kun at man har en årlig inntekt på minimum 120 000 kroner.
Det er imidlertid viktig å være klar over at hvor mye man tjener, vil påvirke hvor mye man har anledning til å låne. Det vil si at dersom man kun tjener minimumsbeløpet på 120 000 kroner, vil man ikke kunne ta opp de høyeste lånene.
Dersom man søker om lån sammen med noen, vil det være mulig å låne et høyere beløp. Da vil den samlede inntekten for begge to, være det banken går ut ifra.
Det betyr at et par som bor sammen, og søker om lån sammen, vil kunne få innvilget et høyere boliglån, og forbrukslån til for eksempel oppussing av felles bolig.
3. Bosted
De fleste banker i Norge krever at en låntaker har fast bostedsadresse i Norge. Noen krever at man har vært bofast i landet i tre år, før man kan søke om lån.
I noen tilfeller kan man søke om lån selv om man bor i et annet land, hvis man er norsk statsborger.
4. Betalingshistorikk
Det er viktig å unngå betalingsanmerkning og åpne inkassosaker, hvis man skal søke om lån.
Hos de fleste bankene fører en betalingsanmerkning automatisk til avslag på en lånesøknad.
Samtidig finnes det noen banker som har spesialisert seg på finansiering til personer som har kommet i økonomisk uføre. Der vil det være mulig å søke om lån til refinansiering, selv med betalingsanmerkning. Det gjelder for eksempel Bluestep Bank.
Da vil man i utgangspunktet kun få låne nok til å refinansiere eksisterende gjeld.
Betalingsanmerkning er noe man som regel får hvis man har misligholdt gjeld. Det vil si at man ikke har betalt en kreditor, selv etter gjentatte purringer. En betalingsanmerkning kan også komme fra en personlig konkurs, eller at man har inngått en gjeldsordning.
Betalingsanmerkninger kan gi langvarige økonomiske problemer. Man bør derfor strekke seg langt for å forsøke å unngå det. Kommer man i økonomiske problemer, er det best å så raskt som mulig kontakte kreditor og forsøke å komme til en ordning.
Gjeldsregisteret
Siden man kun kan ha en gjeld på maksimalt fem ganger egen inntekt, er det viktig å huske på at all gjeld da regnes med.
I Norge er all usikret gjeld ført opp i Gjeldsregisteret. Det inkluderer all forbruksgjeld, kredittkortgjeld og avbetalingsordninger.
Hvis man har et kredittkort, regnes hele kredittbeløpet med som gjeld, selv om man ikke har benyttet kredittkortet. Det betyr at dersom du har to kredittkort som begge har en kredittgrense på 50 000 kroner, vil du stå oppført med 100 000 kroner i gjeld på de kortene.
Slik kan du øke lånebeløpet
Hvis du trenger å låne mer enn du i utgangspunktet får tilbud om, finnes det flere grep du kan ta.
1. Øk inntekten
Siden lånetaket er knyttet direkte til inntekten din, vil høyere inntekt gi rom for å låne mer. Det trenger ikke å være en fulltidsjobb – en ekstrajobb i en periode kan både heve den faste inntekten og gjøre det lettere å betjene lånet. Husk at det er den faste lønnsinntekten som teller mest i bankens vurdering.
2. Reduser eksisterende gjeld
Siden det er den samlede gjelden som vurderes opp mot femgangersregelen, vil nedbetaling av eksisterende gjeld frigjøre lånekapasitet. Å betale ned dyr kredittkortgjeld er spesielt lurt, både fordi det reduserer den totale gjelden og fordi det gir et bedre inntrykk på kredittscoren.
Tips: Se også refinansiering av kredittkort her.
3. Si opp ubrukt kreditt
Som nevnt regnes all innvilget kreditt som gjeld, selv om den ikke er brukt. Hvis du har flere kredittkort med høye grenser du ikke benytter, kan det hjelpe å si opp eller redusere kreditten før du søker.
4. Bruk medlåntaker
Hvis du søker sammen med en medlåntaker, regnes inntekten til begge med i vurderingen. Da kan dere potensielt låne fem ganger den samlede inntekten. En medlåntaker kan også gi bedre rente og større sjanse for innvilgelse, fordi banken får to personer å holde ansvarlig. Vær likevel klar over at medlåntakeren blir like ansvarlig for hele lånet, og at gjelden vil påvirke vedkommendes egen kredittscore.
Oppsummert
Det er fornuftig å skille mellom hvor mye man kan låne, og hvor mye man bør låne. Det er viktig å være sikker på at man kan betale tilbake lånet selv om renten øker. Hvor mye man får låne avhenger av flere forhold, som:
- Inntekt. Man må fast inntekt, men minimumskravet varierer
- Eksisterende gjeld. Man kan ikke ha gjeld på over fem ganger egen inntekt
- Betalingshistorikk. De fleste banker gir automatisk avslag dersom man har betalingsanmerkning
- Alder. Nedre aldersgrense for å få lån varierer fra 18 til 25 år hos ulike banker
- Bosatt i Norge. Mange banker krever av privatkunder at de er norske statsborgere eller at de har vært bosatt i Norge de siste tre årene
