Refinansiering av kredittkort og lån
Slik finner du beste refinansiering uten sikkerhet
Hva er refinansiering av forbrukslån og kredittkort?
Enkelt forklart er refinansiering at man tar opp et lån, for å betale ned et eller flere andre lån og gjeldsposter. Mange nordmenn refinansierer i dag for å rydde opp i smålån og dyre kredittkort med høye renter.
Hensikten med å refinansiere er å ende opp med at gjelden til sammen blir mindre kostbar å betjene. Ved å samle sammen flere dyre lån i ett nytt vil du få lavere rente og bedre betingelser.
En annen viktig bonus er at man får en mer oversiktlig privatøkonomi. Etter refinansieringen har du nå kun én faktura, ett gebyr og én nedbetalingsplan. Det blir rett og slett enklere å holde styr på økonomien ettersom du slipper stresset med flere småregninger som dukker opp hver måned.
Refinansiering er også et verktøy for å endre løpetiden på lånet. Dersom du har høye månedskostnader, kan du forlenge nedbetalingstiden. Dette medfører at du betaler mer totalt sett i renter, men du får pusterom i hverdagen.
Fordeler med å refinansiere
Hvorfor blir gjelden billigere?
#1. Du oppnår lavere rente
Dersom du har ett eller flere små forbrukslån har de som regel relativt høy rente. Det er vanlig praksis hos finansinstitusjoner at de krever høyere rente, jo mindre lånebeløp det dreier seg om.
Derfor vil de kunne tilby en lavere rente hvis du samler all gjelden, og søker om et større, samlet lån til refinansiering.
Dette er spesielt aktuelt dersom du har gjeld fra kredittkortbruk. Å betale med kredittkort er som regel gratis, helt frem til forfallsdagen for kredittkortregningen. Hvis du ikke betaler regningen, eller kun betaler et minstebeløp, begynner renten å løpe. Denne kan være så høy som 32% for enkelte kredittkort.
#2. Du betaler færre gebyrer hver måned
Hver gang du betaler en regning for kredittkortgjeld eller andre gjeldsposter, må du også betale et eller flere gebyrer. Det kan være termingebyr, fakturagebyr eller årsavgifter.
Det kan være et lavt beløp. Men alle gebyrene til sammen, gjennom mange måneder, vil bli en betydelig sum om du har mange lån.
Dersom du samler all gjelden i et nytt lån til refinansiering, betaler du kun ett termingebyr i stedet for mange små. Du slipper også å huske på mange forskjellige forfallsdatoer og ulike rentenivåer.
#3.Bedre oversikt gir færre feil
Etter en refinansiering vil økonomien bli ryddigere. Du har nå kun ett lån og forholde deg til samt en fast sum å betale i måneden. Dette vil redusere risikoen for glemte betalinger som medfører unødvendige purregebyrer. Det kan også føre til at det blir lettere å sette opp budsjett og dermed nedbetale mer gjeld oftere.
Hvilken gjeld kan du samle i ett lån?
Du kan refinansiere nesten all gjeld som er uten sikkerhet.
Bankene i vår sammenligning øverst refinansierer kredittkort, smålån, forbrukslån, handlekontoer med delbetaling og forfalte regninger som har gått til inkasso. Gjelden kan være fordelt på en eller flere kreditorer. Det eneste banken ønsker å vite er hvor mye du skylder og til hvem samt hva du betaler per måned i dag. Dette er forøvrig listet opp i Gjeldsregisteret hvor du får en oversikt over alt overstående.
- Forbrukslån og smålån: Dette er kanskje den vanligste formen for refinansiering
- Kredittkort: Veldig vanlig ettersom renten er så mye høyere enn andre lån uten sikkerhet
- Handlekontoer: Gjelder også delbetalinger fra nettbutikker. Mange glemmer at «betal om 30 dager» blir rentebærende om du ikke betaler etter 31 dager.
- Inkassokrav: Gjelder kun om du ikke har fått en betalingsanmerkning. Da må du som regel over på lån med sikkerhet.
- Billån: Dette gjelder kun om lånet på bilen er uten sikkerhet eller om restgjelden er større enn det bilen er verdsatt til.
Studielån skal du ikke refinansiere. Den flytende renten til Lånekassen er per 1. Juli 2025 4,6% og det tilbudet er det ingen som slår så sant du ikke refinansierer med pant i bolig. Det samme gjelder for boliglån. Dette flytter du eventuelt til en annen bank med lavere rente. Dette har vi skrevet mer om på siden om refinansiering med sikkerhet i bolig.
Refinansiering av kredittkort
Refinansiering av kredittkort handler enkelt om å samle og nedbetale kredittkortgjeld på en smartere måte. Mange nordmenn har i dag flere kort med høye renter og gebyrer. De fleste tenker lite over hvor mye det faktisk koster å ha disse kortene. Ved å refinansiere kredittkortgjelden, bytter du ut den dyre gjelden med et nytt og rimeligere refinansieringslån.
De fleste kredittkort på det norske markedet har en rente mellom 20-35%. Dersom du for eksempel har 70 000 i kredittkortgjeld og kun betaler minimums beløpet så vil det si at du betaler ca. 1450 kroner i måneden bare i renter. Over et år vil dette si 17 500 kroner.
Dersom du refinansierer denne gjelden til for eksempel 10%, vil kostnaden kuttes ned til 583 kroner per måned og 7000 kroner per år. Du sparer med andre ord ca. 10 500 med et enkelt grep.
Hvordan fungerer det i praksis?
Når du refinansierer kredittkortgjeld så søker du om et nytt lån. Vanligvis er dette et forbrukslån uten sikkerhet. Dette lånet brukes til å betale ned hele eller deler av kredittkortgjelden din. Banken overtar ikke kredittkortene, men du får penger inn på kontoen din som du bruker til å nedbetale gjelden. I noen tilfeller tar banken eller lånemegleren seg av hele prosessen og gjør nedbetalingen for deg.
Med eller uten sikkerhet i bolig?
Dersom du eier bolig med ledig verdi, sitter du på et billigere alternativ enn refinansiering uten sikkerhet.
Hva Uten sikkerhet Opp på eget boliglån Nisjebank, pant bak boligbanken
Effektiv rente 9 til 15 % for de fleste Rundt 6 % 7 til 10 %
Etableringsgebyr 900 til 950 kr 0 til 3 000 kr Inntil 10 000 kr
Maks beløp 800 000 kr Ledig verdi innenfor 90 % Ledig verdi innenfor 90 %
Nedbetalingstid Inntil 15 år Boliglånets restløpetid Inntil 25 til 30 år
Tid til utbetaling 1 til 3 dager 1 til 2 uker Rundt 15 dager
Betalingsanmerkning Nei Nei Ja
Verste utfall Inkasso og anmerkning Tvangssalg Tvangssalg
Sikkerhet betyr pant i boligen. Banken du refinansierer hos får tinglyst et pantedokument på boligen din. Dette gir dem rett til å selge boligen din om du ikke betaler. Til gjengjeld får du en lavere rente, en lengre løpetid og mulighet for et høyere refinansieringsbeløp. En annen fordel med denne typen refinansieringslån er at dem også tar i mot søknader fra personer som har betalingsanmerkninger.
Dersom du refinansierer med sikkerhet så vil banken betale kreditorene direkte etter at lånet er innvilget.
Det finnes to måter å gjøre det på
- Gå til banken du allerede har boliglån hos og ber om utvidet lån tilsvarende det du skylder i forbruksgjeld. Dersom det blir innvilget vil du få en lav rente på rundt 6% og dette er absolutt den billigste måten å gjøre det på. Ulempen er at en vanlig boliglån bank er kresen. Aktive inkassosaker samt gjeldsgraden er noe dem ser nøye på.
- Du tar opp et lån i en nisjebank. Eksempler er Bluestep og Kraftbank samt megleren Okida som sender ut søknaden til 15 banker samtidig. En nisjebank tar annenprioritets pant som betyr at banken står bakerst i køen om boligen din blir tvangssolgt. Dette betyr høyere rente (gjerne 7-10%), men dem godtar betalingsanmerkninger og i noen tilfeller åpne inkasso saker.
Tore sparte tusenlapper etter å ha refinansiert gamle lån
Tore, 39 år fra Skien, hadde i flere år strevd med å holde oversikt over gjelden sin. Han hadde et forbrukslån på 200 000 kroner, kredittkortgjeld på 70 000 kroner og et smålån på 35 000 kroner. Totalt skyldte han altså 305 000 kroner fordelt på tre forskjellige lån. Alle lånene hadde høye renter og ulike betalingsfrister.
Hver måned gikk over 8 000 kroner bare til renter og gebyrer. Kredittkortet hadde en effektiv rente på rundt 30 %, smålånet lå på 24 % og forbrukslånet på 18 %. Tore merket at pengene forsvant raskere enn han klarte å tjene dem inn igjen.
Etter råd fra en venn bestemte han seg for å søke om refinansiering. Han fikk samlet alt i ett nytt lån med en effektiv rente på 11,5 %. Det reduserte de månedlige kostnadene hans betraktelig.
Før refinansiering
Produkt Beløp Rente Månedlig betaling
Forbrukslån 200 000 kr 18 % ca. 5 100 kr (5 år)
Kredittkort 70 000 kr 30 % ca. 2 100 kr
Smålån 35 000 kr 24 % ca. 1 000 kr (5 år)
Sum 305 000 kr ca. 8 200 kr
Etter refinansiering
Lån Beløp Rente Månedlig betaling
Samlet lån 305 000 kr 11,5 % ca. 5 300 kr
Ved å refinansiere sparer Tore nå rundt 2 900 kroner i måneden og over 35 000 i året. I tillegg slipper han å følge opp tre forskjellige lån med ulike forfallsdatoer. Pengene han tidligere brukte på renter, går nå i en bufferkonto i stedet. Stressnivået hos mange går også ned hos mange i samme situasjon som Tore. .
Vanlige spørsmål
Refinansiering betyr at du tar opp et nytt lån for å betale ned dyr gjeld som smålån og kredittkortgjeld. Det nye lånet har som oftest en god del lavere rente og på denne måten sparer du penger. Du får også en bedre oversikt over gjelden du har ettersom du nå kun har ett lån og forholde deg til. Du kan refinansiere både uten sikkerhet og med pant i bolig.
Dette er mulig om du kan stille sikkerhet i boligen din. Renten på slike lån er høyere ettersom banken tar en høyere risiko. Betalingsanmerkningen slettes normalt etter 30 dager etter at du har betalt den.
Normalt så får du svar samme dag. Utbetalingen skjer som oftest innen 1-3 dager. For de fleste er hele prosessen unnagjort på en uke.
Få en oversikt over hvor mye du skylder og sjekk hva du betaler i renter i dag.
Be om tilbud fra minimum 4 banker.
Effektiv rente viser den reelle kostnaden på lånet ditt og inkluderer alle gebyrer.
Den nominelle renten tar ikke hensyn til gebyrer som termingebyr og etableringsgebyr. Derfor kan to forskjellige lån med sammen nominelle rente ha forskjellig effektiv rente.
Du bør derfor alltid se på den effektive renten når du sammenligner refinansieringslån.
Til forskjell fra forbrukslån som har maksimalt 5 års nedbetalingstid, så har refinansiering uten sikkerhet inntil 15 år nedbetalingstid. Om du låner med sikkerhet i boligen din så kan nedbetalingstiden økes enda mer.
Det er ikke alltid lurt. Dersom du allerede har lån med lave renter så kan det være det være unødvendig. Husk at du må som oftest betale et etableringsgebyr når du tar opp lånet. Refinansiering lønner seg mest for de som har høy kredittkortgjeld eller smålån som de ikke klarer å tilbakebetale.
Finn ut hvorfor du får avslag. Banken har en plikt til å gi deg en begrunnelse. I de fleste tilfeller er det fordi har har for høy gjeld i forhold til inntekt eller en betalingsanmerkning. Dersom avslaget er pågrunn av gjeldsgraden, så prøv med et lavere beløp. Dersom det gjelder inntekten kan det hjelpe å søke med en medlåntaker. Er det en anmerkning, må den gjøres opp eller du må stille pant. Du kan også prøve å søke hos flere banker.
Tilbudet gjelder i 30 dager. Du er ikke bundet av noe før du har signert med BankID.
Dersom du refinansierer med sikkerhet så vil det si at banken tar pant i boligen din og bruker denne som sikkerhet om du ikke klarer å nedbetale lånet. Renten er som oftest lavere, gjerne ned mot 4%.
Refinansiering uten sikkerhet vil si at du ikke stiller pant i eiendeler som bolig eller kjøretøy. Det går raskere å søke om denne låneformen, men renten er til gjengjeld høyere.
Dette varierer avhengig av din økonomiske situasjon. Noen sparer over 50 000 kroner årlig, men da har dem som oftest mye gjeld med høy rente. Jo dyrere rente du har på eksisterende lån, jo mer kan du spare på å refinansiere. For eksempel om du har kredittkortgjeld med 25% rente og refinansierer til 10% rente, så vil du spare nesten 27 000 kroner over 3 år.
Renten varierer avhengig av din økonomiske situasjon. Dersom du refinansierer uten sikkerhet er den laveste renten du kan få 4,9%. Dersom du refinansierer med sikkerhet tilbyr noen banker ned mot 4% rente.
Dette avhenger om du søker med eller uten sikkerhet. Med sikkerhet så kan du refinansiere inntil 12 millioner om det er tilstrekkelig verdi i boligen. For usikrede lån tilbyr de fleste banker inntil 800 000 i refinansiering.
Ja, men på sikt er det som oftest positivt. I begynnelsen så synker scoren litt ettersom du tar opp et nytt lån. Når du kan vise at du betaler som avtalt så vil kredittscoren din øke igjen. Over lang tid så vil refinansiering gi bedre kredittscore.
For de fleste så går denne prosessen digitalt;
- Du sammenligner flere banker på for eksempel vår side.
- Etterpå sender du inn en søknad hos minimum tre banker eller lånemeglere. I søknaden oppgir du inntekt og gjeld.
- Du får tilbud fra bankene som du sammenligner.
- Til slutt velger du den som har best vilkår og laveste effektive rente.
Nei. En søknad om refinansiering er helt uforpliktende. Avtalen er ikke bindende før du aksepterer tilbudet og signerer gjennom BankID. Du bør derfor benytte denne muligheten til å søke hos flere banker samtidig for å oppnå laveste rente.
Ja, så ofte det lønner seg. En del personer gjør dette etter to til tre år, når kredittscoren har gått opp fordi de har betalt i tide, og banken plutselig tilbyr 9% fremfor tidligere 14%. Vær oppmerksom på et nytt etableringsgebyr som ofte er høyt på refinansiering med sikkerhet.
De fleste banker har en grense på 75 år ved søknad. Noen krever også at alder pluss nedbetalingstid ikke overstiger 80. Er du for eksempel 68 år, får du altså maksimalt 12 års løpetid på refinansieringen. Vær oppmerksom på at pensjon teller som inntekt, og en pensjonist som har nedbetalt bolig er en trygg kunde i bankens øyne.
Mer om refinansiering
Når bør man refinansiere lån og gjeld?
Det er ingen klar regel for når man bør refinansiere lån og gjeld. Mange eksperter råder folk med boliglån til å refinansiere den annethvert år, for å sikre seg lavest mulig rente.
Med tenke på gjeld uten sikkerhet, som forbrukslån, nedbetalingsordninger og kredittkortgjeld er det litt annerledes.
Da kan det være lurt å vurdere refinansiering så snart du har pådratt deg mer enn en gjeldspost. Det gjelder særlig dersom den ene er kredittkortgjeld, siden den ofte er kostbar. Hvis du mottar en kredittkortregning som du skjønner at det vil ta deg noen måneder å klare å betale, så bør du vurdere refinansiering.
Hvis det kun er snakk om å utsette en regning i en måned, så trenger du kanskje ikke gjøre det.
Dersom du mottar et inkassokrav, som du ikke klarer å betale, kan det også være en anledning til refinansiering. En åpen inkassosak kan føre til lavere kredittscore. I tillegg påløper det dyre gebyrer på en inkassosak som ikke blir løst raskt.
I verste fall kan den gå videre til inndrivning og betalingsanmerkning. Det er svært negativt for kredittverdigheten din. På lengre sikt kan det føre til dyrere renter, eller at du ikke får lån i det hele tatt. Dårlig kredittscore kan også føre til at du ikke får tatt opp abonnementer på mobiltelefon og strøm og andre ting. Du kan selv sjekke din egen kredittscore gratis, hos for eksempel Bisnode.
Det er i ytterste konsekvens, men uansett vil det være kostbart å la en inkassosak forbli uløst. Da vil det som regel være bedre samle den usikrede gjelden, og søke om refinansiering.
Når bør du la være å refinansiere?
- Dersom du har liten restgjeld. Om du kun skylder 20 000 kr. på et kredittkort med 24% rente og betaler 2000 i måneden, vil det ta 11 måneder og 2500 i renter. Et refinansieringslån sparer deg 1350 kroner, men du må betale etableringsgebyr og 11 termingebyrer på 50 kroner hver. Regnestykket går i null. Betal heller restgjelden så raskt du kan.
- Renten din er bundet. Dersom du har fastrente på lånet kan en innfrielse før tiden koste overkurs. Dette gjelder i hovedsak boliglån ettersom ingen banker binder renten på forbrukslån.
- Du skal søke boliglån om kort tid. I dette tilfellet kan det være lurt å vente litt med å refinansiere. Et nytt lån og en ny kredittsjekk kan i noen tilfeller gjøre det vanskeligere å få det boliglånet du ønsker deg.
Noen ulemper ved refinansiering
Det kan likevel være et par ulemper ved å refinansiere. De kan du imidlertid unngå ved å være bevisst på det du gjør.
- Lang nedbetalingstid er mer kostbart enn å betale raskt. Ved at man får mulighet 15 år på å betale tilbake usikret gjeld vil det gjøre de totale rentekostnadene høyere. Betal ned mer enn du må hver måned om du har anledning til det.
- Mulighet for økt forbruk. Ettersom de månedlige utgiftene går ned etter refinansiering vil fristelsen for mange være å øke forbruket. Bruk heller de ekstra pengene du har til rådighet til å betale ned mer lån.
Dette sjekker banken før du får ja
- Alder. Dette varierer, men du må altså være minimum 18 år for å refinansiere. De fleste har en aldersgrense på 20 år inkludert UNO, Lendo, Axo og DigiFinans fra 20. Okida fra 23, Zensum fra 25.
- Inntekt. De fleste krever at du har en inntekt på 120 000, mens noen banker som Santander krever minimum 200 000. Okida stiller ikke krav i det hele tatt, fordi de tar pant i boligen. Inntekten må ikke være lønn. Pensjon og uføretrygd teller hos de fleste, og selvstendig næringsdrivende får ja med de to siste skattemeldingene i hånden.
- Gjeld i forhold til inntekt. Dette er den vanligste grunnen til at mange får et avslag på refinansieringslån. Maksimal gjeld kan ikke være mer enn fem ganger brutto årsinntekt, alt medregnet, også boliglånet. Tjener du for eksempel 600 000 og har 2,6 millioner i boliglån, kan du maksimalt låne 400 000.
- Betalingshistorikk. Banken henter opplysninger fra Gjeldsregisteret. Inkassosaker som ikke har anmerkning trekker ned, men det betyr ikke et automatisk nei på refinansieringslån. Dersom du har fått en nylig betalingsanmerkning så er det kun Pluss1 som er alternativet.
Sett bankene opp mot hverandre for beste tilbud
Etter at du har sendt inn søknaden om refinansiering får du fire tilbud. Beste tilbudet ligger på 10,9% og tre ligger mellom 13 og 15%. Ikke takk ja med en gang til det beste tilbudet. Begynn heller en forhandling med de andre bankene.
Send tilbudet på 10,9 til banken som ga deg 13, og spør om de kan matche eller gå ned enda lavere. Overraskende mange kommer tilbake med et lavere tall samme dag. Det koster deg kun én e-post.
Søker du gjennom en lånemegler, gjør de denne jobben for deg. Bruk likevel to meglere, ikke én, siden bankporteføljene bare delvis overlapper. Lendo henter tilbud fra 26 banker, UNO fra 21, Sambla fra 21 og DigiFinans fra 18.
Vurderinger av refinans
