Avdragsfrihet på forbrukslån

Avdragsfrihet betyr at du får utsette å betale avdrag på lånet ditt. Her forklarer vi hvordan du kan få det, og hvilke konsekvenser det har.

Det er viktig å være klar over at avdragsfrihet ikke betyr at du slipper kostnadene med lånet.

Dette betyr avdragsfrihet

Det er mulig å søke om avdragsfrihet på ulike typer lån, som:

• Boliglån
• Forbrukslån
• Billån

Avdragsfrihet vil si at du i en bestemt periode slipper å betale avdragene som du vanligvis betaler på lånet hver måned.

Samtidig er det viktig å huske på at du må betale kostnadene ved lånet. Det vil si at du må betale rentekostnadene på lånet.

Hva er kostnadene ved avdragsfrihet

Det er to kostnadsforhold du bør være klar over før du søker om avdragsfrihet:

1. Økte avdrag etter at perioden er over
2. Økte rentekostnader

1. Økte avdrag etter at perioden er over

Det er vanlig at den månedlige innbetalingen du må gjøre, øker etter at den avdragsfrie perioden er over . Det er fordi du da må «ta igjen» det du ikke betalte i den tiden du hadde avdragsfrihet.

Som eksempel kan du tenke deg at du har et boliglån som går over 15 år, og at du får en periode på to år med avdragsfrihet. Når du begynner å betale på lånet igjen, må det du ikke betalte i de to årene plusses på det du skal betale fremover, for at du skal klare å betale alt innen 15 år. Dette kan du lese mer om hos Haugesund Sparebank.

2. Økte rentekostnader

Det blir også økte totale rentekostnader på et lån hvis man får avdragsfrihet i en periode. Årsaken til det er at renten fortsetter å løpe, mens nedbetalingen er pauset.

Hvis du hadde fortsatt å betale avdrag, ville det jevnlig blitt et litt og litt mindre beløp å regne renter på.

Hvis man har avdragsfrihet i et år eller mer, kan det fort utgjøre en forskjell på mange tusen kroner. Nøyaktig hvor mye det vil ha å si for deg, vil banken din kunne regne ut for deg når du ber om avdragsfrihet.

Les også: Lån med lave renter. Klikk her for å gå til undersiden.

Lånesum	Avdragsfrihet	Totalkostnad	Extra kostnad
200 000	0 mnd	38 500	0
200 000	3 mnd	41 700	3 200
200 000	6 mnd	44 900	6 400
200 000	9 mnd	48 200	9 700

Hvem kan søke om avdragsfrihet

De fleste banker har som en hovedregel at de kun gir avdragsfrihet på boliglån dersom gjelden som gjenstår tilsvarer mindre enn 60 % av boligens verdi.

Hvis man føler at man trenger avdragsfrihet selv om man har høyere belåningsgrad, bør man ta kontakt med banken. De vil som regel gi god veiledning for å hjelpe sine kunder til å få kontroll på privatøkonomien.

Det er ulike grunner til å søke om avdragsfrihet. Ofte har man fått økonomiske utfordringer på grunn av for eksempel:

• Permittering
• Oppsigelse
• Samlivsbrudd

Fordeler og ulemper ved avdragsfrihet

Fordeler

Hvis man opplever økonomiske utfordringer som gjør at det er vanskelig å klare alle gjeldsforpliktelser , kan avdragsfrihet være en god løsning. Det kan gi et pusterom i hverdagen, til man får endret sin økonomiske situasjon.

Når det skjer endringer i den økonomiske situasjonen, bør man være rask til å ta grep. På den måten kan man sikre at økonomiske utfordringer ikke fører til langvarige gjeldsproblemer.

Å søke om avdragsfrihet kan da være en rask og god midlertidig løsning . Det vil dessuten være noe man avtaler i samråd med banken. Da kan man samtidig få økonomisk veiledning av kunderådgivere der, om hva man bør gjøre videre.

Ulemper

For det er viktig å ikke la avdragsfriheten bli en sovepute. Man bør legge en plan for å raskest mulig komme i gang med nedbetalinger igjen.

Da er det viktig å se på om de økonomiske utfordringene er kortvarige eller langvarige. Hvis man vet at man kommer til å få økte inntekter igjen innen få måneder, er det grunn til å tro at man klarer å ta opp igjen betalingen av avdrag på vanlig måte.

Hvis den trangere økonomien skyldes varige endringer, vil man måtte gjøre mer langsiktige endringer i eget budsjett.

For svært mange utgjør boliglån en stor del av familiens utgifter. Utgifter til mat og dagligvarer er en annen viktig del av budsjettet for de fleste av oss.

Dersom den trangere økonomien skyldes økte renter og priser, er det en langsiktig faktor. Da holder det ikke å ha avdragsfrihet i en periode, og vente på at kostnadene skal gå ned igjen.

Man må derfor planlegge et budsjett som tar hensyn til det kostnadsnivået vi har i dag, og helst tåler at prisene stiger noe.

Hvordan tilpasse budsjettet til økte kostnader

Det er mange gode råd å hente fra forbrukerøkonomer på nett, når det gjelder å lage budsjett innenfor en strammere økonomisk ramme enn tidligere. Blant annet kan du få tips hos Sparebanken Sør .

Noen av de enkleste tipsene som alle kan følge er:

1. Sjekk hva du faktisk bruker penger på.Ved å gå gjennom forbruket de siste tre månedene, er det lettere å finne utgifter du kunne klart deg uten.
2. Vær obs på småsløsing. Hvis du kjøper en kaffe på vei til jobb, eller en cola på vei hjem, så blir det fort en kostnad som nærmer seg 1000-lappen på en måned.
3. Gjør storhandel. Bruk litt tid på å sjekke dagligvaretilbud, og gjør en eller to storhandler i måneden. Ved å planlegge godt, kan du da lage billigere middager. Dessuten slipper du daglig frustrasjon over hva du skal finne på til middag.

Oppsummert

Du kan søke om avdragsfrihet på en rekke ulike typer lån, som boliglån, billån og forbrukslån.

Det er viktig å være klar over følgende før du søker om avdragsfrihet:

1. Du må ikke ha en belåningsgrad som er over 60 %
2. Du slipper å betale avdrag, men du må betale rentekostnader hele tiden
3. Den totale kostnaden av lånet blir høyere, fordi det ikke betales ned på den rentebærende gjelden i den perioden du har avdragsfrihet
4. Avdragsfrihet er en midlertidig løsning hvis man får økonomiske problemer, men man må bruke tiden til å etablere en mer langsiktig løsning for privatøkonomien