Renten har allerede blitt hevet i Norge, og forventes å stige ytterligere. Her ser vi på hvordan det vil påvirke din økonomi, og hva du kan gjøre for å være best mulig forberedt.
Forventet renteøkning
Hva som er høy eller lav rente kommer an på hva man sammenligner med. Under Covid-19-pandemien satte Norges Bank renten til null, et historisk lavt punkt. I etterkant av det vil det nødvendigvis komme rentehevinger.
Mens renten holdt seg lav gjennom 2020 og det meste av 2021, begynte Norges Bank å heve styringsrenten høsten 2021. Med flere rentehevinger på relativt kort tid, opplever mange det nå som at boligrenten er høy. Det er samtidig forventet at den vil stige mer.
I løpet av 2024 forventer mange at den vil være på 5,4 prosent.
Prognose for styringsrenten fra Norges Bank
Norges Bank setter styringsrenten, som legger grunnlaget for markedsrentene. Dette styrer hva norske banker setter som rente på sine boliglån. Norges Bank publiserer en prognose hvert kvartal. Der sier de hvordan de forventer at styringsrenten vil være i tiden fremover.
De følger med på den økonomiske situasjonen i Norge. Dersom de ser endringer i økonomien, vil det kunne komme endringer i prognosene.
De siste rapportene har hatt prognoser for heving av styringsrenten. I juni 2023 ble renten hevet med 0,5 prosent. Da endte styringsrenten på 3,75 prosent.
Prognosen fremover viser at renten kan bli satt opp til 4,25 prosent i løpet av høsten. Det er likevel forventet en nedgang senere i prognoseperioden, som går til 2025. Prognosen, slik den ligger nå, forventer økning i 2024, men at styringsrenten vil gå ned igjen, til rett under 3 prosent, i løpet av 2025.
Det betyr at i den nærmeste fremtiden vil det mest sannsynlig skje videre rentehevinger.
Mange ulike forhold påvirker endringer i renten. Det inkluderer internasjonale forhold, som valutamarkedet og krigen i Ukraina, i tillegg til økonomien i Norge. Derfor er det vanskelig å vite akkurat når en eventuell rentenedgang vil kunne komme.
Norges Bank endrer som regel renten etter et såkalt rentemøte. Det avholder de hver sjette uke, men det betyr ikke at de nødvendigvis endrer renten etter hvert møte.
Hvordan påvirker renteøkning boliglånet mitt?
Renten på boliglån settes som regel opp når Norges Bank hever styringsrenten. Det skjer ikke over natten, bankene har en lovfestet plikt til å varsle om renteøkninger minst seks uker på forhånd.
Basert på prognosene fra Norges Bank forventer mange markedsaktører at boliglånsrenten vil ligge opp mot 4,5 prosent ved årsskiftet 2023-24.
Dette vil føre til at mange boligeiere i landet vil få økte utgifter. Hvor store økningene blir vil selvfølgelig variere etter hvor stort lån man har.
Vi kan ta et eksempel med et lån på 3 mill. kroner, og sammenligne gjennomsnittlige månedlige utgifter for det. Da ser vi en betydelig økning fra den lave renten i 2021 til forventet rente i 2024:
- August 2021: 4 500 kroner
- Mai 2022: 6 250 kroner
- November 2022: 10 250 kroner
- Mai 2023: 12 125 kroner
- November 2023: 12 125 kroner
Dette representerer en økt rentekostnad hver måned på 7 625 kroner fra august 2021 til november 2023. For større lån vil selvfølgelig kostnadsøkningen være enda høyere.
Det er viktig å huske at når man søker om lån skal bankene forsikre seg om at låntaker har økonomisk styrke til å tåle en renteheving på fem prosent. Økningen vi har sett her ligger foreløpig innenfor det. Likevel betyr det for mange en til dels vesentlig endring i privatøkonomien.
Hvor godt man tåler en slik økning i de månedlige termininnbetalingene avhenger av om man har holdt det øvrige kostnadsnivået like lavt som da man søkte om lån, eller om man har pådratt seg flere utgifter i tillegg. For de fleste har det vært uunngåelig å få noe økte utgifter, siden prisnivået også har steget i den perioden rentene har steget.
Markedets forventning til renten
Banker og finansinstitusjoner handler med både renteprodukter og andre finansielle produkter. Da gjør de vurderinger av hva de tror renten vil være i tiden fremover.
Prisene som da fremkommer, gir oss en pekepinn på hvordan aktører i finansmarkedet mener Norges Bank kommer til å posisjonere utlånsrenten i fremtiden. Det er imidlertid viktig å huske på at heller ikke markedsaktører kjenner alle faktorer som kan komme i fremtiden, akkurat som Norges Bank. Da korona-viruset førte til nedstengninger og uro i hele verden i 2020 påvirket det markedene kraftig. Den voldsomme endringen var det ikke mulig å forutse.
Slik det ser ut nå forventer finansmarkedet at styringsrenten blir satt opp noe raskere enn det Norges Bank viser til i sine prognoser. Hvis det slår til, vil økningen i rentekostnadene komme raskere og kraftigere enn i det eksemplet vi viste. For eksempel skriver Dagens Næringsliv om en forventning om boliglånsrente på nærmere seks prosent.
Da vil de totale rentekostnadene på boliglån være enda større.
Tips til å forberede seg på renteøkning
At eventuelle renteøkninger kommer, kan vi ikke forhindre. Det vi kan gjøre, er å forberede oss best mulig på dem. Her er noen tips til hva du kan gjøre:
- Sammenlign rentetilbudene
- Juster skattekortet
- Forlenget nedbetalingstid
- Avdragsfrihet
- Andre utgifter
- Refinansiering
- Betale ned mer
#1. Sammenlign rentetilbudene
Du bør jevnlig sammenligne renten du betaler i din bank, mot rentenivået i andre banker. Hvis du ser at andre banker har lavere rente, bør du ta kontakt med banken din. Ofte fører det til at du kan få satt ned renten på lånet ditt tilsvarende.
Dersom du ikke får det, bør du vurdere å flytte lånet. En slik refinansiering anbefaler mange eksperter å gjøre jevnlig. Selv om det kan være snakk om små forskjeller, så vil det kunne utgjøre store summer når det er snakk om et helt boliglån.
Lesetips: Se vår artikkel «La bankene konkurrere om deg«.
#2. Juster skattekortet
Du får fradrag på skatten for renteutgifter. Det betyr at når du får økte renteutgifter, får du også større fradrag. Dette skal komme automatisk frem på skattemeldingen din, men sørg alltid for å sjekke at det er riktig ført inn.
Denne fordelen slår automatisk inn etter neste skatteoppgjør. Men du kan fremskynde fordelen ved å justere skattekortet ditt nå, med hensyn til rentefradraget. Det betyr at du vil kunne betale litt lavere skatt nå.
#3. Forlenget nedbetalingstid
Dersom de månedlige terminbeløpene blir for store å betale kan forlenget nedbetalingstid hjelpe.
Du kan be banken om en ny nedbetalingsplan, som strekker seg over lengre tid. Da blir hvert avdrag tilsvarende mindre, og du får lavere terminbeløp. Det kan komme godt med dersom man sliter med å få lønnen til å strekke til hver måned.
Imidlertid er det viktig å huske på at totalkostnaden for hele lånet da blir større. Det er fordi den rentebærende perioden blir lengre. Noen ganger kan likevel det være en pris det er verdt å betale, hvis alternativet er å komme i økonomisk uføre.
Likevel er det fornuftig å huske på at hvis man igjen får bedre råd, så bør man endre tilbake til kortere nedbetalingstid. Du kan lese mer om å forlenge nedbetalingstiden hos Finans Norge.
#4. Avdragsfrihet
Hvis det blir ekstra vanskelig å betale de månedlige terminbeløpene, kan man søke banken om avdragsfrihet. De ulike bankene har noe forskjellige regler angående hva som skal til for å få avdragsfrihet, men generelt er de villige til å finne løsninger som kan hjelpe kunder å unngå økonomiske problemer. Ta derfor raskt kontakt med banken dersom du ser at du ikke klarer å betale månedens terminbeløp.
Vanligvis får man avdragsfrihet i kortere perioder. Hvis belåningsgraden er under 60 prosent av boligens verdi, kan man også søke om rammelån uten avdrag. Da styrer man i større grad selv når man betaler inn på lånet. Ulempen med slike lån er at de kan ha høyere rente enn vanlige boliglån.
#5. Andre utgifter
Før du vurderer å be om avdragsfrihet på boliglånet bør du se nøye gjennom alle andre utgifter. De fleste av oss har for eksempel en rekke abonnementer. Kanskje du betaler på ting du kan sette på pause en stund?
Ved å sette opp et budsjett over alle utgifter og inntekter får du bedre oversikt over økonomien. Da ser du også lettere hvor mye renteøkning du klarer, før det eventuelt blir kritisk for din privatøkonomi. Du finner mange maler til gode budsjetter på nettet, blant annet hos Nordea.
#6. Refinansiering
Hvis en del av de andre utgiftene dine er betalinger på kredittkortgjeld, forbrukslån eller nedbetalingsordninger, kan det lønne seg å refinansiere det. Du kan eventuelt bake det inn i boliglånet.
Hvis du gjør det, bør du betale litt mer enn vanlig på selve boliglånet en periode. Det er fordi det lønner seg å kvitte seg med den delen av lånet som stammer fra forbruksgjelden raskest mulig.
Du kan eventuelt også samle all forbruksgjeld i et refinansieringslån. Det stilles litt andre krav til et lån til refinansiering enn til øvrige forbrukslån. Man kan få lengre nedbetalingstid, opptil 15 år. Det er også slik at man vanligvis får en bedre rente på ett, større lån enn på små lån.
#7. Betale ned mer
Hvis du er i den situasjonen at du har god økonomi, og kanskje litt sparepenger i tillegg, bør du vurdere å betale ned ekstra mye på boliglånet.
Det kostet ikke mye å låne penger når styringsrenten var på null. Men når rentene stiger, lønner det seg å kvitte seg med gjelden.
Lånerenten er høyere enn innskuddsrenten. Det tilsier at man bør betale ned gjeld, før man begynner å spare betydelige beløp. Selvfølgelig bør man ha oppsparte midler til uforutsette hendelser, men utover det kan det være smart å betale ned eksisterende gjeld hvis man kan.
Oppsummert
Det er forventet ytterligere renteøkninger fra Norges Bank. Da er det fornuftig å forberede seg best mulig på det. Noen gode råd da er:
- Sammenlign renten i banken din med andre, og bytt bank om nødvendig
- Søk om forlenget nedbetalingstid eller avdragsfrihet, dersom du ikke klarer å betale terminbeløpet
- Refinansier dersom du har forbruksgjeld i tillegg til boliglån
- Betal ned mer på lånet dersom du har god økonomi og klarer det
