Informasjon om namsfogden

  1. Hjem
  2. chevron_right
  3. Lån
  4. chevron_right
  5. Informasjon om namsfogden

Om du har et pengekrav som har havnet hos namsfogden betyr dette sannsynligvis at du har kastet bort verdifull tid. Her kan du lese om hvordan du unngår å få trekk i lønn eller tvangssalg av noe du eier.

Hva gjør namsfogden?

Hvis en person som skylder penger ikke gjør opp for seg kan kreditoren etterhvert gå til rettslig inndrivelse av kravet. Dette starter som regel med en inkassosak. Uteblir oppgjøret også etter dette vil saken kunne ende med en rettskraftig dom. Dommen kommer normalt i Forliksrådet når det gjelder pengekrav. Mer kompliserte eller bestridte saker kan ha endt opp i Tingretten eller en høyere rettsinstans.

Etter at det foreligger en rettskraftig dom vil namsfogden overta saken. Du har sikkert hørt ordet namsmann også brukt i denne sammenhengen. Namsmannen er teknisk sett den personen som utfører de oppgavene som er underlagt embetet.

Lurer du på hvem som er namsfogden i ditt distrikt? Ta kontakt med politiet eller spør din lokale kommuneadministrasjon.

Namsfogdens ansvar

Hvordan dette embetet administreres og organiseres kan være litt forskjellig fra distrikt til distrikt. Noen steder er den lokale lensmannen også namsmann, mens i andre distrikter er det en hel stab tilknyttet namsfogden. Ansvarsområdet er imidlertid det samme, uansett hvilken ansatt i distriktet som utfører oppgavene. Du kan lese mer her om hvilke saker og forhold som namsfogden og forliksrådet håndterer.

  • Namsfogden utfører tvangsforretninger – Dette er all rettslig inndrivelse og fullbyrdelse av pengekrav.
  • Namsfogden har også ansvar for inngåelse av gjeldsordning – Dette er saker der den som skylder penger får en rettskraftig avtale om nedbetaling av gjeld.

Inndrivelse av gjelden

Når et pengekrav ikke gjøres opp kan namsfogden inndrive gjelden på flere vis.

Vanligvis foregår det slik:

  • Gjelden er tilknyttet pant – Når kreditoren har tinglyst panterett kan det kreves at det pantede objektet selges slik at kreditoren får dekket kravet. Ofte er det her snakk om boliglån som misligholdes, og der banken således får oppgjør etter salget av boligen.
  • Gjelden er usikret – Namsfogden kan sikre kravet ved å ta pant i andre eiendeler, for eksempel eiendom som ikke er pantsatt, kjøretøy eller båt som ikke er pantsatt, penger på sparekonto, verdipapirer og annet. Dette blir deretter solgt på auksjon eller realisert for å dekke kreditors krav.
  • Trekk i lønn – Et pengekrav kan også bli inndrevet gjennom et tvangstrekk i lønn. Namsfogden kan likeledes sørge for tilsvarende trekk i offentlige stønader (trygd).

Når namsfogden trekker deg i lønn

Å få tvangstrekk i lønn eller trygd er ikke hyggelig, men du slipper i det minste å huske på å betale kravet i tide. Et tvangstrekk kan vare i inntil 2 år.

Et tvangstrekk i lønn eller offentlige støtteordninger skjer etter en såkalt utleggsforretning er avholdt. Selve trekket kan ikke iverksettes før du har fått et skriftlig varsel om dette. I varselet vil du opplyses om størrelsen som vil bli trukket fra lønnen eller trygden.

Her er det viktig å være klar over at trekket ikke kan være så stort at du ikke har penger til det som kalles livsopphold. Du skal også ha penger nok til å kunne betale for boutgifter, pass av barn, med mer. Du kan klage på en fastsettelse av tvangstrekk, og du kan søke om endringer av størrelsen. Ta kontakt med namsfogden for informasjon om dette.

Uenighet og krav som bestrides

Det hender at folk mottar urettmessige krav, for eksempel i forbindelse med at de er utsatt for ID-tyveri. Sjekk alltid at kravene du mottar er reelle.

Er du uenig i kravet må du kontakte kreditoren eller kreditors inkassoselskap så snart som mulig. Er kravet urettmessig vil saken vanligvis løse seg umiddelbart. Om kreditor står på sitt må du belage deg på at saken havner i Forliksrådet. Kreditoren kan imidlertid ikke kreve deg for inkassosalær så lenge kravet er bestridt og ikke rettskraftig.

Dersom du ikke har reagert på et urettmessig krav innen saken er havnet hos namsfogden, vil saken måtte tas opp i Tingretten. Har du havnet i en slik situasjon bør du vurdere å skaffe deg juridisk hjelp (advokat).

Du kan klage til Inkassoklagenemda dersom du mener at et inkassoselskap har ikke har fulgt god inkassoskikk. Dette får du hjelp til fra Forbrukerrådet.

Gjeldsordning fra namsfogden er sjelden løsningen

Det er viktig å være klar over at en gjeldsordning ikke er en snarvei ut av betalingsproblemer. Ordningen er ment for de som har så alvorlige problemer med økonomien at det ikke finnes andre utveier. Du vil for eksempel ikke få en gjeldsordning fordi du skylder en bank noen titusener kroner.

For at gjeldsordning skal bli aktuelt må betalingsproblemene være permanente. Gjelden må også være så stor at du med dine inntekter ikke har mulighet til å betjene den. I tillegg skal ordningen ikke kunne oppfattes som urimelig i en samfunnsmessig kontekst.

Som en hovedregel kan du få en gjeldsordning kun én gang i løpet av livet.

Skal du søke om gjeldsordning er det din lokale namsfogd du må sende søknaden til. Namsfogden vil kunne gi deg råd og eventuell hjelp med søknadsskjemaet.

Viktig å unngå problemene

Du har noen uker på deg fra du får første inkassovarsel til en betalingsanmerkning blir registrert. Dette er tid du bør bruke til å skaffe deg kontroll på økonomien.

Det går ganske lang tid før en sak havner hos namsfogden. I de fleste tilfeller vil saken eller sakene kunne løses lenge før det ender med tvangsinndrivelse.

Et typisk eksempel:

  • Du unnlater å betale for eksempel et rettmessig krav fra et kredittkortselskap.
  • Selskapet må først sende et skriftlig varsel om at inkasso vil bli iverksatt.
  • Varselet må gi deg minst en 14 dagers frist til å gjøre opp.
  • Inkasso kan deretter iverksettes dersom kravet ikke er oppgjort.
  • Kreditor eller inkassoselskapet kan da sende deg en betalingsoppfordring.
  • Du har nå ytterligere minimum 14 dager på å gjøre opp.
  • Dersom du ikke har gjort opp kan kreditor eller inkassoselskapet iverksette rettslig inndriving av gjelden.
  • Minimum 30 dager etter at rettslig inndrivelse er iverksatt kan kreditor eller inkassoselskap be om at det registreres en betalingsanmerkning på ditt navn.
  • Når betalingsanmerkning er registrert vil du ikke kunne få låne til for eksempel en refinansiering, med mindre du kan stille med pant.
  • Saken vil vanligvis gå videre til forliksrådet.
  • Er kravet rettmessig vil du tape i Forliksrådet, og det vil da foreligge en rettskraftig dom.
  • Deretter blir Namsfogden involvert.

Grovt sagt kan vi si at det går omtrent 60 dager eller mer fra du unnlater å betale regningen, til en betalingsanmerkning er registrert. Å kaste bort denne tiden er ikke lurt.

En betalingsanmerkning skal slettes så snart gjelden er gjort opp. Dette plikter kreditor eller inkassoselskapet å sørge for. Du bør likevel vurdere å sjekke selv at slettingen er foretatt, spesielt om du skal søke om lån eller kreditt.

Ta grep tidlig

Jo snarere du tar kontroll på økonomien din desto bedre. Det gjelder ikke bare å unngå betalingsanmerkninger og rettslig inndrivelse, men også å unngå økte kostnader. Underveis tilkommer det sannsynligvis inkassosalærer, renter og eventuelle rettsgebyrer. Alt dette vil kunne gjøre gjelden din mye høyere, og dermed enda verre å kvitte seg med.

Gjør heller slik:

  • Skaff deg oversikt over gjelden.
  • Sett opp et budsjett over inntekter og utgifter.
  • Få oversikt over hvor mye du kan klare å betale på gjelden hver måned.
  • Ta kontakt med de du skylder penger til og forklar situasjonen.
  • Prøv å få en avtale om nedbetaling av det du skylder.
  • Prøv også å forhandle deg til lavere renter.
  • Pass på å ikke tilby å betale mer enn du faktisk klarer.
  • Pass samtidig på å betale så mye du kan.
  • Be eventuelt om hjelp og råd fra bankens rådgivere, fra gjeldsrådgiver i kommunen din, eller andre med relevant kompetanse.
  • Vurder å søke om å få refinansiert gjelden, spesielt hvis du har flere kreditorer.
Meny