Guide til inkasso

Du har fått et inkassokrav. Men hva skjer egentlig når et betalingskrav går til inkasso, og hvilke rettigheter har du? Vi gir deg en komplett guide til inkasso.

Hva er inkasso?

Inkasso er krav om betaling av utestående gjeld som ikke er gjort opp innen betalingsfristen. Når du ikke betaler regningen din innen fristen, vil du få et inkassovarsel. Dette har alltid en betalingsfrist på 14 dager. Om du ikke innfrir kravet, vil små beløp raskt vokse seg store når beløpet går til inkasso.

Inkasso skjer noen ganger fra selskapet du skylder penger, men oftest skjer det i regi av et inkassoforetak. I Norge finnes mange slike foretak, blant andre Intrum (tidligere Lindorff), Kredinor og Visma.

Hos Virke kan du søke opp de ulike inkassoforetakene, slik at du kan få innsyn i hvor mye gjeld du har. Du kan lese mer om inkasso hos blant annet Visma.

Saksgang inkasso

Du har glemt å betale regningen innen fristen. Hva skjer nå?

#1. Utenrettslig inkasso

Første fase i prosessen kalles utenrettslig inkasso. Hvis første faktura ikke blir betalt innen fristen, får du en purring eller et inkassovarsel. Purringen kan sendes både fra den du skylder penger og fra inkassobyrået.

Både purring og inkassovarsel skal ha en betalingsfrist på 14 dager. Et inkassovarsel betyr ikke at saken har gått til inkasso, men at det vil skje om du ikke innfrir kravet. Du kan motta inkassovarsel både via post og via digitale postkasser som Digipost.

Utenrettslig inkasso innebærer at saken din blir løst før den går til rettslig behandling. Om du er uenig med innkrever, kan du gå i dialog med dem. De fleste inkassosaker blir løst i denne fasen.

Først når inkassovarselet forfaller og står ubetalt, vil saken gå til inkasso. Inkassobyrået vil sende deg en betalingsoppfordring. Her skal det opplyses om kravets innhold, beløp og konsekvenser det vil få for deg, om du ikke betaler. Oppfordringen skal også ha 14 dagers betalingsfrist.

I Norge har vi mange inkassoforetak, og de fleste bedrifter benytter seg av en av disse for å sikre at de får betalt for regningene sine. Hos blant annet Kredinor kan du lese mer om inkasso.

Det vil alltid lønne seg å gjøre opp saken så tidlig som mulig i prosessen. Når saken går til neste fase, vil det kunne påløpe flere kostnader.

#2. Rettslig inkasso

Andre og siste fase i inkassoprosessen kalles rettslig inkasso. Denne fasen er mer alvorlig enn utenrettslig inkasso. Når kravet står ubetalt etter at du har mottatt betalingskrav fra inkassobyrået, vil saken gå til rettslig behandling.

Forliksrådet er første instans hvor saken vil bli behandlet. Her vil du forsøke å komme til enighet med den du skylder penger. De sender inn en forliksklage, og du må svare på denne. Om de ikke hører fra deg, kan du bli ilagt en uteblivelsesdom. I forliksrådet vil man forsøke å finne en løsning gjennom mekling.

Når saken har gått til forliksrådet, kommer det også kostnader knyttet til saksbehandlingen i rettssystemet. Derfor er det alltid smart å betale kravet før det går til rettslig behandling.

Mange blir enige i forliksrådet. Neste ledd i prosessen er lønnstrekk eller andre tiltak for å tvangsinnkreve pengene. Dette kalles begjæring om utlegg. Begjæring om tvangssalg innebærer at det tas pant i noe du eier.

#3. Betalingsanmerkninger

Dersom du ikke betaler kravet innen inkassofristen, vil du kunne få en betalingsanmerkning. Betalingsanmerkningen blir registrert etter omtrent en måned, og lagres hos kredittopplysningsbyråene.

Dette vil påvirke eventuelle søknader om lån og abonnementer, som for eksempel nytt mobilabonnement, fordi de vil foreta en kredittvurdering av deg. Med betalingsanmerkninger vil slike søknader kunne bli avslått, fordi du har en dårlig kredittscore og vurderes som ikke kredittverdig.

Hos Statens Innkrevingssentral kan du finne mer informasjon om betalingsanmerkninger. Anmerkningen blir slettet når du betaler ned det utestående kravet. Hvis du ikke betaler kravet, skal anmerkningen slettes innen fire år.

Tips: Se også vår side om lån med betalingsanmerkning her.

Inkassobehandlingen er regulert av inkassoloven, og sikrer riktig behandling fra innkrevers side – samt ivaretar skyldners rettigheter.

Inkassovarsel forbrukslån

Om du har ubetalte avdrag på forbrukslånet, bør du gå i dialog med banken så raskt som mulig. Kreditor ønsker å motta pengene sine, og sammen kan dere finne en løsning for at du skal kunne betale.

Tiltak de kan sette inn, er blant annet avdragsfrihet. Da kan du, i en gitt periode, kun betale renter og gebyrer. Kreditor kan også forlenge lånets nedbetalingstid. Da blir det mindre å betale per måned.

Refinansiering av inkasso kan være et smart grep. Dette lånet vil da dekke inkassokravene.

Satser og gebyrer

Når beløpet går til inkasso, vil det påløpe satser og gebyrer. Dette reguleres av inkassoforskriften. Her finner du alle regler for inkasso.

Forsinkelsesrenten er i dag på 10,75%, med siste endring fra årsskiftet. Denne renten kreves når du ikke betaler innen fristen, og du kan lese mer om dette i forsinkelsesrenteloven. 10,75% gjør at beløpet vokser raskt, og selv en liten sum kan bli stor på kort tid.

Andre satser:

  •       Inkassosats: kr 700,-
  •       Rettsgebyr: kr 1234,-
  •       Purregebyr: kr 35,-
  •       Inkassovarselgebyr: kr 35,-
  •       Forsinkelsesgebyr: kr 410,-.

Kilde: Intrum.

Husk: Det vil påløpe renter og gebyrer om du ikke betaler hele beløpet, inkludert gebyrer, ved inkassovarsel. For å slippe unna ekstra omkostninger, må du betale hele kravet.

Det foreligger en maksimal erstatningsplikt, regulert i forskrift til inkassoloven, § 20. Her står det at satsene varierer etter størrelsen på pengekravene. Om du venter lenge med å betale og beløpet er høyt, vil satsen være høyere.

Satsen avhenger av om det er snakk om en enkel betalingssak (betalt før 14-dagers fristen) eller en tyngre betalingssak (betalt, men for sent).

Rettigheter ved inkasso

Innsigelser på kravet

Om du har spørsmål om inkassovarselet eller kravet du har mottatt, må du gjerne ta kontakt med foretaket som står bak kravet. Du har rett til innsigelser om du mener kravet er feil.

Inkassoloven regulerer også innsigelser fra den som skylder penger, også kalt skyldner. Du har rett til å komme med innsigelser om du mener at kravet ikke er riktig.

Eventuelle innsigelser mot kravet må være mottatt av innkrever i god tid før forfall. Om skyldner mener at kravet er feil, mens innkrever mener det er riktig, vil konflikten gå til forliksrådet.

Formidlende omstendigheter 

Innkrever skal i prosessen med å kreve inn penger forholde seg til inkassoloven og personvernopplysningsloven. Det innebærer blant annet at de skal handle med diskresjon og profesjonalitet.

God inkassoskikk er beskrevet i inkassoloven § 8. Her står det at det er i strid med god inkassoskikk å bruke metoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe.

Skyldner må dekke utgiftene i rettslig behandling, så lenge kreditor har forholdt seg til god inkassoetikk. Eventuelle innsigelser som ble tatt til etterretning, vil også kunne påvirket kravet om å dekke utgifter. Dette beskrives i § 17 i inkassoloven.

Om kreditor eller inkassoforetak ikke forholder seg til disse reglene, vil det kunne være straffbart for dem. Noen av skyldners saksomkostninger kan også bli redusert. Vær bevisst på at det kun er snakk om omkostningene. Kravet i seg selv vil ikke fjernes eller reduseres.

Hvis du ikke betaler kravet innen fristen, vil du kunne få en betalingsanmerkning. Dette vil gjøre det vanskeligere for deg å få innvilget søknader om lån og diverse abonnementer.

Inkassokalkulator

For å se hvordan små summer kan bli store, vil vi her bruke en inkassokalkulator til å vise to eksempler.

Eksempel 1

Et maleri ble kjøpt til kr. 500,-, men kjøperen betaler ikke innen fristen.

Etter fire uker vil kravet ha vokst til kr 573,-, fordi det har blitt lagt til et purregebyr og et inkassogebyr på kr. 70,- og en forsinkelsesrente på kr. 3,-.

Etter åtte uker er summen kr. 961,-, med purregebyr og inkassogebyr på kr. 455,- og forsinkelsesrente på kr. 6,-.

Om du ikke betaler innen 12 uker, vil kravet gå til rettslig behandling.

Da vil summen ha økt til kr. 1 314,-, hvorav kr. 805,- er purregebyr og inkassogebyr, og kr. 9,- er forsinkelsesrente.

I tillegg vil saksomkostninger påløpe. Hos forliksrådet vil summen lande på kr. 2 666,-.

Hvis det også skal opprettes tvangstrekk i lønn, vil det totale beløpet bli kr. 4 148,-. Dette er 2 116 kr. mer enn det maleriet kostet i utgangspunktet.

Eksempel 2

Ett par sko ble kjøpt på kreditt til kr. 1999,-, men kjøperen greier ikke å betale summen før kravet går til inkasso.

Etter fire uker vil kravet ha vokst til kr 2081,-, hvorav purregebyr/inkassogebyr er på kr. 70,- og en forsinkelsesrente på kr. 12,-.

Etter åtte uker vil kravet ha vokst til kr 2584,-, med purregebyr og inkassogebyr på kr. 560,- og forsinkelsesrente på kr. 25,-. Det vil si en økning på nesten 30% av den opprinnelige summen!

Etter 12 uker vil kravet gå til rettslig behandling. Da vil summen ha økt til kr. 3156,-, hvorav kr. 1120,- er purre- og inkassogebyrer, og kr. 37,- er forsinkelsesrente. I tillegg vil saksomkostninger påløpe.

Hos forliksrådet vil summen lande på kr. 4527,-. Hvis det også skal opprettes tvangstrekk i lønn, vil det totale beløpet bli kr. 6019,-.

Summen på kr. 6019,- er hele kr. 4020,- mer enn det skoene kostet i utgangspunktet. Ett par sko til over 6000 kroner er kanskje ikke verdt det?

Sjekk ut inkassokalkulatoren, og se hvor raskt små summer øker når de går til inkasso. Et par sko til 1999,- vil koste deg over 6000 kroner etter 12 uker.

Gode råd ved inkassovarsel

  1. Oversikt og kontroll: Ved å sette inn både inntekt, utgifter og gjeld i et budsjett, kan det bli lettere å få oversikt over egen økonomi. Slik kan du også kartlegge hvor mye du kan sette av til nedbetaling av lån og utestående kredittgjeld.
  2.  Prioriter: Prioriter å betale ned de største summene først, eller regningene som snart vil gå til inkasso. Hvis mulig: betal før det har gått to uker fra du fikk inkassovarslet. Husk at betalingsanmerkninger slettes så raskt du betaler kravet.
  3. Ring inkassoforetaket: Om du har spørsmål om kravet du har mottatt, kan du ringe foretaket for veiledning og hjelp. Kontaktinformasjon finner du enkelt på nettsidene deres.
  4. Bruk inkassokalkulatoren: Dette er et godt verktøy for å se hvor store små summer kan bli på kort tid. Legg inn summen på varen du vil kjøpe på kreditt i forkant av kjøpet, og se hva summen vil bli etter 12 uker. Kanskje kan det fungere som motivasjon til å betale kravet i tide.

Oppsummering

  1. Det skilles mellom utenrettslig og rettslig inkasso. De fleste inkassosaker blir løst i utenrettslig fase, altså uten rettslig behandling.
  2. Hvis du og kreditor ikke blir enige, eller du ikke betaler innen 12 uker, kan kravet havne hos forliksrådet. Da må du som skyldner stå for de rettslige gebyrene. Her finnes noen unntak.
  3. Om du får et inkassokrav, har du 14 dager på deg til å betale. Da vil det ikke påløpe ekstra gebyrer.
  4. Rettigheter: All inkassobehandling er regulert av loven. Du har rett til innsigelser, om du mener at kravet er feilaktig, og du skal bli behandlet etter inkassolovens forskrifter og personvernloven.
  5.  Små summer blir raskt store om de går til inkasso. Bruk gjerne inkassokalkulatoren for å få oversikt over hvor mye det er snakk om. Som vi så i eksemplene, kan en sum på 500 kroner øke med over 4000 kroner på 12 uker.
  6.  Lag deg et budsjett, skaff oversikt over økonomien, og prioriter regningene som har gått eller snart går til inkasso.