Norske banker vokser på forbrukslån – 10% økning i 2018

Finanstilsynet slapp i dag tall for bankenes inntjening i løpet av fjoråret. Økningen i forbrukslånmarkedet havnet på 10% for 2018, men preges samtidig av høyere utlånstap. Her er noen av de viktigste punktene.

Vokser både i Norge og utlandet

Tallene i Finanstilsynets rapport vitner om en solid vekst på 10% innen personmarkedet for forbrukslån i 2018. Til sammenligning lå dette tallet på 13,2% i 2017. Utlånsveksten bør tolkes i kontekst med myndighetenes ferske innstramminger. Strengere krav til betjeningsevne og forkortet nedbetalingstid er noen av tiltakene som ble innført i 2018.

Flere norske banker har også gjort betydelige innhugg i utenlandske markeder for forbrukslån. Det er fra tidligere kjent at spesialiserte forbruksbanker har satset tungt i andre nordiske land, slik som det finske markedet.

Det understrekes også av Finanstilsynets tallmateriale: 30% av økningen innen forbrukslån kan knyttes til kunder som befinner seg utenfor Norges grenser.

Misligholdet øker

Samtidig øker misligholdsgraden på lån uten sikkerhet fra 6,2 til 7,3%. Bankenes salg av låneporteføljer i 2018 utgjorde en totalverdi på 7,7 milliarder kroner, opp fra 5,2 milliarder kroner i 2017. Tap på forbrukslån har derimot ikke ført til større tap på bankenes samlede utlånsporteføljer når lån med pantesikkerhet inkluderes. Finanstilsynet skriver at bankenes totale utlånstap synker fra 0,2 til 0,1 prosent.

En viktig årsak er at bankenes nettoinntekter har steget, kombinert med svakere vekst i kostnader til drift. Det fremgår at bankenes driftskostnader målt i prosentandel opp mot inntektene faller fra 48 til 46%.

Lavere vekst i utlån til privatpersoner

Det norske personmarkedet preges av en svakere vekst i personmarkedet sammenlignet med 2017. Dette inkluderer både lån uten sikkerhet og lån med pantesikkerhet.

Veksten havnet på 6,0% for lån utstedt til privatpersoner. Markedet for bedrifter preges derimot av en sterkere utlånsvekst og havnet på 8,1%. Det fremkommer at norske banker totalt sett gjør det bedre enn utenlandske banker i konkurransen om bedriftskundene.

Les også: SMS lån – Se her før du søker

Aksjemarkedene og værrelaterte kostnader

Fjorårets turbulens i aksjemarkedet påvirket bunnlinjene til selskapene som driver innen livsforsikring. Avkastningen som inkluderer urealiserte verdiendringer falt fra 6,2 til 2,0% i 2018.

Foretak som tilbyr skadeforsikring hadde også lavere finansinntekter. Finanstilsynet skriver at høye “værrelaterte erstaningskostnader” bidro til å svekke foretakenes resultater sammenlignet med 2017. Det viste seg i form av en økning på 1,2 prosent, målt opp utbetalte skade og forsikringskrav. Foretakenes såkalte “combined ratio” steg fra 89,7 til 90,90% sammenlignet med 2017.

Intensivert konkurranse

Forbrukslån.no har tidligere skrevet om den intensiverte konkurransen i markedet for lån uten sikkerhet. Det gjenspeiles blant annet i ratene som betales for betalt markedsføring via søkemotorene. Banker betaler nå inntil 900 kroner per klikk for topplasseringene ved søk etter denne typen finansiering.

Samtidig fortsetter antallet spesialiserte forbruksbanker i det norske markedet å øke. Nye aktører har ført til økt konkurranse, kombinert med lavere rentemarginer. Kombinert med dette har Stortinget vedtatt et nytt rammeverk for det som kalles “folkefinansiering”, der privatpersoner kan investere i utlån til både bedrifts og personmarkedet.

Meny