Flexilån med lave renter

Et flexilån virker på samme vis som et rammelån, men med en markant forskjell. Rammelånet er pantesikret med boligen din, i tillegg til at belåningsgraden på boligen må være lav.

For å få et flexilån trenger du ikke stille med sikkerhet. Flexilånet kan i tillegg brukes helt fritt, og er dermed en variant av forbrukslån.

Her forklarer vi hvordan denne typen kreditt virker, vi drøfter fordelene og ulempene, og viser deg hvilke banker som tilbyr både fleksible lån og vanlige forbrukslån.

Slik virker et flexilån

Innhold i artikkelen Vis

De fleste lån er såkalte nedbetalingslån, det vil si at du betaler et fast avdrag hver termin som gjør at lånet er fullt nedbetalt innen en avtalt dato.

I motsetning til dette har et flexilån ingen fastsatt dato for når lånet skal være fullt nedbetalt. Bruken av pengene og nedbetalingen foregår i stedet på samme vis som et kredittkort.

Se alle lånetilbydere her

Du søker og får tildelt en låneramme på samme vis som et kredittkort har en kredittramme. Innenfor denne rammen bruker du pengene fritt. Så snart du har betalt tilbake hele eller deler av summen du bruker er den samme summen tilgjengelig på nytt. På dette viset kan du ha kreditten tilgjengelig så lenge du vil.

Sparebank-1 forklarer hva et flexilån er

Banker som tilbyr forbrukslån og fleksible lån krever ikke at du stiller med sikkerhet (pant eller kausjonist).

Tilbys kun av noen få banker

Pass på å sjekke rentebetingelsene på flexilån fra flere banker. De som kun tilbyr små lånesummer er som regel mye dyrere enn andre.

Antallet banker som tilbyr usikrede forbrukslån er på over 30, men majoriteten av disse har ikke fleksible lån i porteføljen. I stedet tilbyr de vanlige nedbetalingslån på inntil 500 000 kroner.

Blant disse finnes det én aktør som utelukkende tilbyr fleksibelt lån, nemlig Ferratum Bank. Denne kreditten er på inntil kun 30 000 kroner og kan betegnes som særdeles dyr. De effektive rentene er på over 100%, og dermed omtrent 3 til 4 ganger så høyt som på selv dyre kredittkort.

Instabank og Bank Norwegian er blant de øvrige bankene som har både flexilån og vanlige forbrukslån. Rentebetingelsene hos disse er bedre enn hos Ferratum Bank. Vi skal se nærmere på hvordan rentebetingelsene vil bli, men først viser vi hvordan du skaffer deg lånene.

Finn det beste tilbudet

Du bør alltid innhente mange tilbud, uansett om du vil ha et flexilån eller et vanlig forbrukslån. Med mange tilbud kan du sammenligne deg frem til lånet med de beste betingelsene. Vi anbefaler at du bruker en låneagent til dette.

Agentselskapene jobber gratis for deg, du mottar alle tilbudene og bestemmer selv hvilket du vil slå til på.

Du sparer tid på å innhente tilbudene, og du får hjelp og råd dersom du trenger det.

En låneagent kan innhente inntil 25 tilbud på lån på dine vegne. Du sender kun inn en søknad.

Rentebetingelser

Dersom banken tilbyr både nedbetalingslån til forbruk (vanlig forbrukslån) og fleksibelt lån vil rentene fastsettes individuelt. De laveste nominelle rentene du kan få vil da være omtrent 6%, uansett hvilken av lånetypene du valgte.

Banken ser på kredittscoren og hvor mye penger du vil låne. Høy kredittscore betyr at du er svært kredittverdig, og da vil du få tilbud om bedre renter enn om scoren var lav.

Et stort lån har som regel bedre renter enn et lite lån.

Laveste nominelle rente – cirka 5%.
Høyeste nominelle rente – cirka 18%.
Gjennomsnittlige renter – cirka 10% til 14%.

Se også vår forbrukslån kalkulator som beregner kostnadene utifra effektive rente og beregnet kredittscore.

Slik belastes du for renter på et flexilån

Et fleksibelt lån kan være en grei løsning når du ikke vet nøyaktig hvor mye penger du trenger å låne, for eksempel til oppussing. Du unngår å betale renter for penger du ikke trengte, og lånet er som regel rimeligere enn byggevarekontoer.

Se beste lånetilbud

Rentene på et flexilån beregnes på samme vis som på kredittkortene. Du betaler kun renter for den faktiske summen du til enhver tid skylder.

Eksempel:

Du har et flexilån på 100 000 kroner.
Du bruker 10 000 kroner av lånerammen.
Du betaler da renter for de 10 000 kronene inntil denne summen er tilbakebetalt.

Dette i motsetning til et vanlig nedbetalingslån. Der får du utbetalt hele lånesummen på én gang. Rentene på det første avdraget beregnes dermed av hele lånesummen.

Det neste avdraget har renter beregnet fra den opprinnelige lånesummen minus det første avdraget, og så videre.

Slik beregnes minimumsavdraget

Finansavtaleloven regulerer hvordan nedbetalingen skal foregå på forbrukslån og kreditter. Hovedregelen er at alle lån til forbruk skal gjøres opp innen 5 år.

Måten dette innvirker på et flexilån blir dermed slik at det minste avdraget du kan betale månedlig er den summen som gjør at gjelden blir oppgjort innen maksimalt 5 år.

Du finner summen ved å dele gjelden på antallet månedlige terminer som finnes i en femårsperiode, nemlig 60 terminer. I praksis vil dette si at det månedlige minimumsavdraget vil være på minst 1,67% av restgjelden.

Bankene kan ikke kreve ekstra betalt dersom du vil innfri et lån førtids, eller betale større avdrag enn avtalt.

Eksempel 1:

Du skylder i dag 100 000 kroner på et flexilån der lånerammen er 200 000 kroner.
Minimumsavdrag nå: 100 000 kroner delt på 60 terminer er 1 667 kroner.

Minimumsavdraget blir justert hver termin i forhold til hva du til enhver tid skylder.

Eksempel 2:

På det samme flexilånet bruker du ytterligere 20 000 kroner.
Gjelden din er da 120 000 kroner.
Minimumsavdrag nå: 120 000 kroner delt på 60 terminer er 2 000 kroner.

Du kan naturligvis betale et så stort avdrag du selv vil, så lenge avdraget er større enn minimumsbeløpet.

Eksempel 3:

Du skylder 100 000 kroner på flexilånet, og bruker 50 000 kroner til å betale et større avdrag.
Mimimumsavdrag nå: 50 000 kroner delt på 60 terminer er 834 kroner.

Hvis du bruker opp hele lånerammen

Flexilån passer best for de som er økonomisk anlagt. Det kan nemlig bli fristende å bruke av lånerammen i tide og utide, noe som vil bli dyrt på sikt.

Banken har rett til å endre et flexilån til et vanlig nedbetalingslån hvis du bruker opp hele lånerammen.

I så fall vil du fra da av få faste avdrag som er store nok til at lånet gjøres opp innen 5 år. Årsaken til dette er å redusere risikoen for at en låntaker skal ha dyr gjeld over alt for lang tid.

Dette vil ikke bli gjort automatisk, men det kan bli aktuelt dersom det viser seg at låntakeren sliter med å klare de månedlige lånekostnadene.

Ulemper med flexilån

I forhold til et vanlig forbrukslån kan det være en ulempe å ha et kredittbasert lån dersom du ikke er disiplinert. For enkelte er tilgangen til penger veldig fristende. Dermed kan du ende opp med å bruke mer penger enn det du ville gjort med et vanlig nedbetalingslån.
Det er også lett å bli fristet til å kun betale minimumsavdraget. Lave avdrag betyr at du får rentebærende gjeld over lang tid. Det er derfor rimelig å anta at enkelte personer med flexilån betaler mer i renter totalt sett enn personer med nedbetalingslån, selv om rentebetingelsene skulle være identiske.

Har du flere kreditter og lån uten sikkerhet? Det vil sannsynligvis lønne seg å samle denne typen gjeld i et større lån.

Fordeler med flexilån

Den kanskje største fordelen med et fleksiblet lån fremfor et nedbetalingslån er at du kun betaler renter for det du faktisk har brukt av lånerammen. Derfor egner låneformen seg for de som vil ha penger disponible til uforutsette utgifter.
I tillegg har flexilån de samme fordelene som vanlige forbrukslån. Du trenger ikke stille med sikkerhet, du kan få ganske lave renter hvis kredittscoren din er høy, og du kan bruke pengene helt fritt.
Rentene er også en god del lavere enn på et kredittkort. Dette er en viktig faktor fordi det er nettopp kredittkortene som er det mest nærliggende alternativet til flexilånene.

Kredittkort eller flexilån?

Et kredittkort er et godt betalingsmiddel, men det bør ikke brukes som lån. Du får langt lavere renter på de fleste flexilån fra seriøse banker.

Et kredittkort er et sikkert og godt betalingsmiddel, men bare så lenge du unngår å få rentekostnader. Mange forbrukerøkonomer advarer derfor mot å bruke kredittkortene til annet enn kjøp av varer og tjenester, og kun når du betaler tilbake kreditten veldig raskt.

Hvis du trenger penger til for eksempel oppussing, bilkjøp, møbler, motorsykkel eller hvitevarer, er enten fleksible lån eller vanlige forbrukslån som regel en bedre løsning. Dette ser vi ved å sammenligne normale renter på begge produktene.

Kredittkort med høye effektive renter – cirka 25% til 35%.
Kredittkort med lave effektive renter – cirka 17% til 20%.
Flexilån og forbrukslån med høye effektive renter – cirka 14% til 18%.
Flexilån og forbrukslån med lave effektive renter – cirka 6% til 9%.

Du skal ha ganske dårlig kredittscore for å få så høye renter på et fleksibelt lån eller nedbetalingslån for at et kredittkort ville lønnet seg. I tillegg hadde du måttet finne frem til et av de billigste kredittkortene på markedet. Les mer om dette her.

Oppsummering

Du kan søke om flexilån på mellom 5 000 og 600 000 kroner.
Lånet krever ikke sikkerhet (pant) og kan brukes fritt.
De nominelle rentene beregnes individuelt for hver søker og vil ligge mellom cirka 6% og 18%.
Du betaler renter for kun den delen av lånerammen du bruker.
Du bestemmer selv størrelsen på avdraget, så lenge avdraget er større enn den fastsatte minimumssummen (minst 1,67% av utestående gjeld).
Antallet banker med flexilån er betydelig lavere enn antallet som tilbyr vanlige forbrukslån (nedbetalingslån).
Søk gjennom en låneagent om du vil motta mange tilbud slik at du kan sammenligne betingelsene.