Hvem tar opp lån uten sikkerhet?

Norske medier skriver til stadighet om gjeldsbelastningen i norske husholdninger, uten at de gir oss svar på et viktig spørsmål – Hvem tar opp lån uten sikkerhet? Gjeldsveksten er i hovedsak drevet av prisstigningen i boligmarkedet, enda det ikke forklarer hele utviklingen. En annen viktig pådriver er såkalte lån uten sikkerhet, som kjennetegnes ved at bankene ikke krever pant i eksisterende eiendom. Slike lån kan i hovedsak deles opp i to produkter – som er kredittkort og forbrukslån.

Nordmenns appetitt for slike produkter virker til å være ustoppelig, der stadig flere av oss velger det som finansieringskilde. Statistiske analyser omkring hvilke kundegrupper som tar opp lån uten sikkerhet har vært nærmest fraværende – hvertfall inntil nylig.

Långiveren Zmarta gjennomførte blant annet en undersøkelse i 2015 som de valgte å kalle lånebarometeret. Målet var å kartlegge hvilke kundegrupper som tar opp et lån uten sikkerhet, og hvorvidt det fantes kjennetegn mellom disse. Boliglån er ekskludert fra undersøkelsen, og fokuset er rettet utelukkende mot lån uten sikkerhet. Tallenes tale er klar, og du kan lese mer om resultatet nedenfor.

Gjett hvem som tar opp mest i lån uten sikkerhet!

Resultatet av undersøkelsen overrasker særlig når det kommer til hvilken aldersgruppe som tar opp mest i lån uten sikkerhet. Tallene viser at nordmenn mellom 35 og 49 år utgjør den største andelen blant nye låntakere. De står for 39 prosent av alle nye utstedte lån, hvorav 33 prosent av disse oppgir å være foreldre. Tallene kolliderer med det inntrykket som ofte dannes i media, der ungdom fremstilles som den viktigste kundegruppen.

Derimot overrasker det kanskje ikke at menn tar opp langt mer i forbrukslån enn kvinner. Tallene viser blant annet at menn står ansvarlig for ca. 67 prosent av alle nye lån, og at de i gjennomsnitt låner nesten ⅓ mer enn kvinner. Vi kan bare spekulere i de bakenforliggende årsakene men noe kan sannsynligvis forklares av det ujevne inntektsforholdet mellom kjønnene. Undersøkelsen viser forøvrig at personer bosatt i Oslo tar opp flest separate lån, sammenlignet med andre deler av landet. Folk bosatt i Møre og Romsdal har lavest utestående gjeld (92 000 kroner), mens det motsatte gjelder for Rogalendinger (136 000 kroner).

En undersøkelse om forbrukslån viser at menn tar opp langt høyere lånesummer enn kvinner

Både gammel og ung låner penger

Bankene valgte i 2016 på eget initiativ å stramme inn reglene for hvilke aldersgrupper som tilbys lån uten sikkerhet. Der man inntil nylig kunne søke om forbrukslån fra en alder av 18 år, er tallet nå oppjustert til 23 år hos de fleste långivere. Noen banker tilbyr fortsatt lån til 20 åringer, enda de er i mindretall. Endringene forventes likevel ikke å ha stor effekt, ettersom unge låntakere utgjør en liten andel av den totale kundemassen.

Statistikk fra 2015 viser at kun 7 prosent av nye lån uten sikkerhet ble gitt til kunder mellom 18 og 24 år. For kundegruppen mellom 25 og 34 år øker andelen til 25 prosent av nye lån. Derimot er gruppen med lavest andel lån uten sikkerhet menn og kvinner over 65 år, som kun utgjorde 5 prosent av nye utstedte lån i 2015.

Det er viktig å fremheve at tallene kun refererer til andelen unge nordmenn i den totale kundemassen for lån uten sikkerhet. Ser vi derimot på unge nordmenn som en individuell kundegruppe er det nesten snakk om en dobling av tallene.

Undersøkelser viser at 13 prosent av alle unge nordmenn mellom 18 og 23 år skylder penger i form av lån uten sikkerhet. Sammenlignet med ungdom i Sverige og Danmark er det også flest unge nordmenn som tar opp forbrukslån. Tallene er basert på Nordea Bank sin undersøkelse om gjeldsvanene til unge Skandinavere fra 2013, og må tolkes i lys av de nye innstrammingene.

Hva går pengene til?

Bank Norwegian regnes som en av landets mest populære tilbydere av lån uten sikkerhet, og ledelsen mener at majoriteten av forbrukslån går til bolig. Her siktes det i hovedsak til oppussing, der kjøkken og bad er de to favorittene. At majoriteten av forbrukslån investeres i boligen er heller ikke så rart, tatt i betraktning av kostnadene. Prislappen for oppussing av våtrom kan raskt overskride 150 000 kroner, med krav om at fagfolk utfører arbeidet. Oppgradering av kjøkkenet koster vanligvis mindre, og avhenger i stor grad av hvilket arbeid som må gjøres, og hvorvidt man kjøper ny komfyr og oppvaskmaskin. På grunn av de høye kostnadene, er det ikke unaturlig at oppussing spiser opp størstedelen av de lånene nordmenn tar opp.

Refinansiering av eksisterende gjeld utgjør også en betydelig del av låneporteføljen. Ofte er det snakk om å erstatte kostbar gjeld som stammer fra kredittkort og forbrukslån, med mål om å oppnå lavere renter og bedre vilkår for nedbetaling. Lån uten sikkerhet leveres heldigvis uten bindingstid, og det koster derfor ingenting å avslutte låneavtalen tidligere enn avtalt. Derimot er man nødt til å betale et etableringsgebyr ved inngåelse av nytt lån til refinansiering, som er viktig å ta med i vurderingen.

Nordmenns ferievaner utgjør en annen stor andel av norske lån uten sikkerhet, der kredittkort er den foretrukne betalingsmetoden. Årsaken er todelt, der mye handler om tidspunktet da feriepengene tikker inn på konto. Med et lån uten sikkerhet kan man finansiere hele eller deler av reisen på et tidlig stadie, da prisene ofte er på sitt laveste. Ikke for å glemme at norske kredittkort ofte inkluderer gratis reiseforsikring.

Et stort antall nordmenn tar opp et forbrukslån til oppussing, noe som øker boligens verdi

Endringer i bruk av lån uten sikkerhet

I takt med prisstigningen i det norske boligmarkedet velger stadig flere å dekke hele eller deler av egenkapitalen gjennom et lån uten sikkerhet. Bankene har i samarbeid med Finanstilsynet forsøkt å stramme inn på praksisen, uten at det har ført til gode resultater. En av de viktigste fordelene med et lån uten sikkerhet, er nettopp det at pengene kan benyttes etter eget ønske. Enda bankene stiller spørsmål om hva lånet skal gå til, har de ingen effektiv kontrollmekanisme som hindrer at pengene går til boligkjøp.

Å benytte forbrukslån til finansiering av egenkapital er forbundet med skyhøy risiko. Utenom boliglånet er man nå nødt til å håndtere enda et kostbart lån, med langt høyere effektiv rente. Hvis sentralbanken skrur opp styringsrenten, risikerer man dramatiske økninger i de månedlige renteutgiftene, som i verste fall fører til insolvens. Norges Eiendomsforbund og Storebrand gjennomførte nylig en undersøkelse som antyder at praksisen fortsatt er utbredt i boligmarkedet. Undersøkelsen viste at nærmere 1 av 5 eiendomsmegler har opplevd at kjøperen benytter forbrukslån til å dekke hele, eller deler av kravet til egenkapital.

Meny