Hvem tar opp lån uten sikkerhet?

Norske medier skriver til stadighet om gjeldsbelastningen i norske husholdninger, uten at de gir oss svar på et viktig spørsmål – Hvem tar opp lån uten sikkerhet?

Gjeldsveksten er i hovedsak drevet av prisstigningen i boligmarkedet, enda det ikke forklarer hele utviklingen.

En annen viktig pådriver er såkalte lån uten sikkerhet, som kjennetegnes ved at bankene ikke krever pant i eksisterende eiendom. Slike lån kan i hovedsak deles opp i to produkter: kredittkort og forbrukslån.

Ny undersøkelse kartlegger gjeldsmassen

Nordmenns appetitt for slike produkter virker til å være ustoppelig, der stadig flere av oss velger det som finansieringskilde.

Statistiske analyser omkring hvilke kundegrupper som tar opp lån uten sikkerhet har vært nærmest fraværende, hvertfall inntil nylig.

Långiveren Zmarta gjennomførte blant annet en undersøkelse i 2015 som de valgte å kalle lånebarometeret. Målet var å kartlegge hvilke kundegrupper som tar opp et lån uten sikkerhet, og hvorvidt det fantes kjennetegn mellom disse.

Boliglån er ekskludert fra undersøkelsen, og fokuset er rettet utelukkende mot lån uten sikkerhet. Tallenes tale er klar.

Kan du gjette hvem som låner mest?

Resultatet av undersøkelsen overrasker særlig når det kommer til hvilken aldersgruppe som tar opp mest i lån uten sikkerhet.

Tallene viser at norske menn og kvinner mellom 35 og 49 år utgjør den største andelen blant nye låntakere. De står for 39 prosent av alle nye utstedte lån, hvorav 33 prosent av disse oppgir å være foreldre.

Tallene kolliderer med det inntrykket som ofte dannes i media, der ungdom fremstilles som den viktigste kundegruppen.

Menn ligger i topp

Derimot overrasker det kanskje ikke at menn tar opp langt mer i forbrukslån enn kvinner.

Undersøkelsen viser blant annet at menn står ansvarlig for ca. 67 prosent av alle nye lån, og at de i gjennomsnitt låner nesten ⅓ mer enn kvinner.

Vi kan bare spekulere i de bakenforliggende årsakene men noe kan sannsynligvis forklares av det ujevne inntektsforholdet mellom kjønnene.

Undersøkelsen viser forøvrig at personer bosatt i Oslo tar opp flest separate lån, sammenlignet med andre deler av landet:

  • Folk bosatt i Møre og Romsdal har lavest utestående gjeld med et snitt på 92 000 kroner.
  • Rogalendinger ligger derimot på topp med 136 000 kroner i snitt.

Visste du at de fleste bankene har 23 år som laveste aldersgrense på forbrukslån?

Både gammel og ung låner penger

Bankene valgte i 2016 på eget initiativ å stramme inn reglene for hvilke aldersgrupper som kan låne penger uten sikkerhet. Der man inntil nylig kunne søke om forbrukslån fra en alder av 18 år, er tallet nå oppjustert til 23 år hos de fleste långivere.

Noen banker tilbyr fortsatt lån til 20 åringer, enda de er i mindretall. Endringene forventes likevel ikke å ha stor effekt, ettersom unge låntakere utgjør en liten andel av den totale kundemassen.

Statistikk fra 2015 viser blant annet at:

  • kun 7 prosent av nye lån uten sikkerhet ble gitt til kunder mellom 18 og 24 år.
  • For kundegruppen mellom 25 og 34 år øker andelen til 25 prosent av nye lån.
  • Lavest andel finner vi blant de over 65 år, som kun står for 5% av gjeldsopptaket.

Det er viktig å fremheve at tallene kun refererer til andelen unge nordmenn i den totale kundemassen for lån uten sikkerhet. Ser vi derimot på unge nordmenn som en individuell kundegruppe er det nesten snakk om en dobling av tallene.

Undersøkelser viser at 13 prosent av alle unge nordmenn mellom 18 og 23 år skylder penger i form av lån uten sikkerhet.

Sammenlignet med ungdom i Sverige og Danmark er det også flest unge nordmenn som tar opp forbrukslån.

Tallene er basert på Nordea Bank sin undersøkelse om gjeldsvanene til ungdom i Skandinavia fra 2013, og må tolkes i lys av de nye innstrammingene.

Hva går pengene til?

Lån til oppussing

Bank Norwegian regnes som Norges største bank innen forbrukslån. Bankens ledelse har tidligere uttalt at de tror mesteparten går til bolig.

Her siktes det i hovedsak til oppussing, der kjøkken og bad er de to favorittene. At majoriteten av forbrukslån investeres i boligen er heller ikke så rart, tatt i betraktning av kostnadene.

Prislappen for oppussing av våtrom kan raskt overskride 150 000 kroner, med krav om at fagfolk utfører arbeidet. Oppgradering av kjøkkenet koster vanligvis mindre, og avhenger i stor grad av hvilket arbeid som må gjøres. Kjøper man ny komfyr eller oppvaskmaskin vil kostnadene fortsette å stige.

På grunn av de høye kostnadene er det forståelig at lån til oppussing er den vanligste grunnen til at folk låner penger.

Feriereiser

Nordmenns ferievaner utgjør en annen stor andel av norske lån uten sikkerhet, der kredittkort oftest er den foretrukne betalingsmetoden. Mye handler om tidspunktet når feriepengene tikker inn på konto.

Med et lån uten sikkerhet kan man finansiere hele eller deler av reisen på et tidlig stadium, da prisene ofte er på sitt laveste. Ikke for å glemme at norske kredittkort ofte inkluderer gratis reiseforsikring.

Visste du at mange bruker kredittkortet som ferielån? Et forbrukslån koster derimot langt mindre.

Refinansiering av gamle lån

Refinansiering av eksisterende gjeld utgjør også en betydelig del av låneporteføljen. Ofte er det snakk om å erstatte kostbar gjeld som stammer fra kredittkort og forbrukslån, med mål om å oppnå lavere renter og bedre vilkår for nedbetaling.

Lån uten sikkerhet leveres heldigvis uten bindingstid, og det koster derfor ingenting å avslutte låneavtalen tidligere enn avtalt. Derimot er man nødt til å betale et etableringsgebyr ved inngåelse av nytt lån til refinansiering, som er viktig å ta med i vurderingen.

Endringer i bruk av lån uten sikkerhet

I takt med prisstigningen i det norske boligmarkedet velger stadig flere å dekke hele eller deler av egenkapitalen gjennom et lån uten sikkerhet.

Bankene har i samarbeid med Finanstilsynet forsøkt å stramme inn på praksisen. De nye gjeldsregistrene har forhindret at ungdom tar opp forbruksgjeld for å dekke kravet til EK ved boligkjøp.

Å benytte forbrukslån til finansiering av egenkapital er forbundet med skyhøy risiko. Utenom boliglånet er man nå nødt til å håndtere enda et kostbart lån, med langt høyere effektiv rente.

Hvis sentralbanken skrur opp styringsrenten, risikerer man dramatiske økninger i de månedlige renteutgiftene, som i verste fall fører til insolvens.

Norges Eiendomsforbund og Storebrand gjennomførte nylig en undersøkelse som antyder at praksisen fortsatt er utbredt i boligmarkedet. Undersøkelsen viste at nærmere 1 av 5 eiendomsmegler har opplevd at kjøperen benytter forbrukslån til å dekke hele, eller deler av kravet til egenkapital.

Meny