Å få avdragsfrihet på et forbrukslån kan gi et etterlengtet pusterom dersom inntektene svikter.
Fritaket kan imidlertid bli dyrt, og du bør helst unngå denne løsningen. Her får du oversikt over hvordan ordningen fungerer, og hvilke fordeler og ulemper du bør kjenne til.
Hva er avdragsfrihet på lån?
Avdragsfrihet innebærer at du kun betaler renter og gebyrer. Dette må ikke forveksles med et betalingsfritak hvor du betaler hverken renter, gebyrer eller avdrag.
Eksempel avdragsfrihet:
- Du har et forbrukslån på 100 000 kroner.
- Lånetiden er 3 år.
- Effektiv rente er 11,5%.
- Du betaler vanligvis 2 400 i avdrag og 800 kroner i renter hver måned.
- Med avdragsfrihet vil du dermed betale kun de 800 kronene.
Hos de fleste banker og meglere kan du søke om avdragsfrihet i nettbanken.
Får du søknaden innvilget?
Å få muligheten til avdragsfrihet er ikke uvanlig på de aller fleste forbrukslån. Det finnes likevel unntak, og noen banker krever at du alltid betaler både avdrag og renter hver eneste måned.
For å få innvilget avdragsfriheten må du vanligvis ha hatt lånet en stund, for eksempel minimum 6 måneder. Du må også ha vist at du er pålitelig og har betalt alle renter og avdrag i tide.
Betalingsfritak innvilges også av enkelte banker, men dette er mer uvanlig. Slike fritak vil i tilfellet ikke gis over perioder på flere måneder.
Varigheten på avdragsfrihet
Det er variasjoner mellom bankene for hvor lenge du kan ha avdragsfrihet. Noen innvilger friheten kun én måned, mens andre aksepterer lengre perioder.
Du vil vanligvis ikke få avdragsfrihet i mer enn 3 måneder hos de fleste banker som tilbyr forbrukslån.
Det er også begrensninger i hvor mange ganger du kan få innvilget en avdragsfri periode. Noen banker gir deg kun én periode, mens andre innvilger flere.
Begge disse forholdene vil uansett avhenge av hvilken nedbetalingsplan du har.
Forbrukslån må gjøres opp innen 5 år
Retningslinjene fra Finanstilsynet som bankene er pålagte å forholde seg til tilsier at alle forbrukslån må gjøres opp innen maksimalt 5 år. Denne bestemmelsen får innvirkning på en eventuell avdragsfri periode.
Har du allerede 5 år som nedbetalingsplan vil du ikke få avdragsfrihet, med mindre du øker avdragene etterpå slik at lånetiden ikke overstiger 5 år.
For et forbrukslån som brukes til refinansiering vil det kunne bli noe annerledes. Der er reglene at lånetiden kan være inntil 15 år.
Samtidig begrenses dette slik at lånetiden ikke kan være lenger enn den lengste gjenværende nedbetalingstiden du har på de lånene du refinansierer.
Får du avdragsfrihet på et slikt lån vil begrensingen dermed beregnes i forhold til gjenstående nedbetalingstid på det du finansierte.
Forbrukslånet blir dyrere med avdragsfrihet på lån
Når du har avdragsfrihet noen måneder vil rentene løpe lenger på hovedstolen du skylder. Dette gjør lånet dyrere totalt sett. Hvor dyrt kommer an på flere faktorer. Lånesummen og rentene er avgjørende. Vi kan illustrere dette med et eksempel.
I eksempelet bruker vi et forbrukslån som ser slik ut:
- Lånesum – 200 000 kroner.
- Avtalt nedbetalingstid – 3 år.
- Effektive renter – 12,50%.
Dersom du ikke har noen måneder med avdragsfrihet vil lånekostnadene til slutt bli cirka 38 500 kroner.
Lånesum Avdragsfrihet Totalkostnad Extra kostnad
200 000 0 mnd 38 500 0
200 000 3 mnd 41 700 3 200
200 000 6 mnd 44 900 6 400
200 000 9 mnd 48 200 9 700
Har du avdragsfrihet på slutten av låneperioden når hovedstolen er lav, vil kostnaden bli lavere.
Du kan forvente et gebyr
Får du innvilget en periode med avdragsfritak vil du vanligvis måtte betale et gebyr for dette. Størrelsen på gebyret er ikke all verden, og ligger normalt på rundt 200 til 300 kroner.
Dette vil komme på toppen av de økte rentekostnadene dine. Sammenlagt blir det penger av det til slutt.
Brukskreditter finnes ikke lenger
Inntil for noen få år siden fantes det flere finansieringsselskap som tilbød en annerledes form for forbrukslån. Dette var kreditter der du betalte renter for kun den summen du faktisk brukte.
Du valgte selv størrelsen på avdraget, men med krav til en minimumsbetaling, for eksempel 3%. Slik sett hadde disse lånene en slags permanent avdragsfrihet.
Etter at myndighetene skjerpet kravene for forbrukslån bortfalt brukskredittene. Dette fordi et av kravene er at alle usikrede lån skal ha månedlige avdrag. I tillegg skal avdragene være store nok til at lånet gjøres opp innen fem år.
Alternativ til avdragsfrihet
Det kan være bedre å forlenge nedbetalingstiden i stedet for å søke om avdragsfrihet. Så lenge din nedbetalingsplan ikke er på 5 år allerede, vil du som regel få ja på søknaden.
Med flere terminer vil du redusere størrelsen på avdragene. Du får fortsatt økte totalkostnader, men kostnadsøkningen kan bli lavere fordi du tross alt betaler noe i avdrag.
Dette bør du likevel regne over. Forlenger du lånetiden med veldig mange terminer kan nemlig totalkostnadene bli høyere enn om du fikk avdragsfrihet.
Husk at hvis du velger å forlenge lånetiden så kan du alltids endre dette til færre terminer senere.
Les også: Kostnader og gebyrer på forbrukslån
Har du flere forbrukslån?
Å søke om avdragsfrihet skyldes som regel at du ikke har råd en periode til lånekostnadene dine.
Hvis dette er et resultat av at du har tatt opp flere forbrukslån, så finnes det langt bedre løsninger enn å droppe avdragene som en kriseløsning.
De aller fleste vil nemlig spare ganske mye penger ved å samle lånene sine. Dette gjelder spesielt om lånene er små med høye renter, og dersom du samtidig skylder penger fra kredittkort.
Typiske kostnader på lån og kreditter:
- Små forbrukslån – Effektive renter er som regel godt over 20%.
- Kredittkort – Effektive renter er normalt mellom cirka 25% og 35%.
- Store forbrukslån som brukes til refinansiering – Effektive renter kan bli så lave som 5% til 8%. Et vanlig nivå ligger på mellom 10% til 14%.
Selv med lav kredittscore og relativt høye renter på refinansieringslånet, vil du likevel få langt lavere lånekostnader.
Skaff deg oversikt over gjelden hvis dette er aktuelt for deg. Se deretter etter et samlelån med lavest mulig renter.
Les også: Lån med lave renter. Klikk her for å gå til undersiden.
Avdragsfrihet på boliglån
Vi tar med et lite tips om hvordan avdragsfrihet faktisk kan spare deg for penger. Dersom du har boliglån samtidig som du betaler ned på kredittgjeld eller forbrukslån, kan du vurdere en avdragsfri periode på boliglånet ditt.
Poenget er å bruke pengene som går til avdrag her til å betale raskere ned på den gjelden som er dyrere.
Hvis du gjør dette vil boliglånet bli noe dyrere fordi rentene da løper lenger. Dette bør du prøve å ta igjen.
Eksempel:
- Søk om for eksempel 6 måneders avdragsfrihet på boliglånet.
- Bruk den samme summen som avdragene utgjør til å betale ned på den dyreste gjelden.
- Når avdragsfritaket opphører reduserer du nedbetalingstiden på boliglånet (betaler større avdrag) slik at du ikke taper på dette lånet.
Oppsummering
- Avdragsfrihet i en periode betyr at du kun betaler påløpte renter og gebyrer. På de fleste forbrukslån betyr dette at den månedlige innbetalingen reduseres betraktelig. Dette kan passe i korte perioder for folk som mister inntektene sine, eller har pådratt seg store og uforutsette utgifter.
- Det vil variere fra bank til bank hvor mange måneder med avdragsfrihet du kan få. Bankene stiller også vanligvis som krav at du har hatt lånet en stund, og at du har betalt punktlig.
- Du taper penger på å ha avdragsfrihet fordi lånetiden blir lenger, og dermed øker de totale rentekostnadene dine. Vurder å heller be om en forlengelse av lånetiden, med mindre det forlenger med veldig mange måneder. Kort nedbetalingstid lønner seg alltid.
