Det er stadig flere som velger et samlelån for å slette dyr kredittkortgjeld og avbetalingskjøp. Denne typen refinansiering kan redusere gjeldskostnadene betraktelig.
Samtidig som de totale renteutgiftene reduseres får du også færre termingebyrer å betale. Ikke minst gir det ro til sinns når du får orden på økonomien din.
I denne artikkelen viser vi deg hvordan du går frem når du vil samle gjeld.
Innhenting av tilbud på samlelån
I stedet for å bruke tid på å skaffe full oversikt over alle aktuelle banker kan du vurdere å bruke en låneagent. Disse selskapene kan være nyttige når du vil sammenligne mange lånetilbud.
Fordeler med en låneagent;
- Dyktige låneagenter innhenter potensielt 25 lånetilbud.
- Tjenestene til agentene er gratis for låntakeren.
- Alle tilbudene mottas av låntakeren slik du selv kan vurder hvilket som er mest gunstig.
- Du sparer tid på å sende søknaden via en låneagent.
- De beste agentselskapene har erfarne medarbeidere som kan gi råd og hjelp når du trenger det.
- I noen tilfeller kan rentetilbudene bli bedre dersom banken mottar søknaden via en låneagent*.
* Bankene strekker seg gjerne litt lenger når de vet at det er flere konkurrenter på banen. Dersom for eksempel Instabank mottar søknaden din via Axo Finans, vet kundebehandleren hos Instabank at det kan være opptil 20 andre banker som også vurderer søknaden din.
Hva sparer du på å samle smålån og kredittkortgjeld?
Hva du nøyaktig sparer avhenger både på hvor store rente- og gebyrkostnader du har nå, og på hvilke betingelser du får på et samlelån. Generelt kan vi si at de fleste som tar dette grepet sparer betydelige summer.
Besparelsen kommer først og fremst på det at et stort lån som du bruker til å innfri all annen gjeld vil sannsynligvis ha mye lavere effektive renter. I tillegg reduserer du antallet månedlige termingebyr.
I de neste avsnittene viser vi deg hvordan du selv finner ut hvor mye penger du kan spare på å refinansiere.
Lendo forklarer samlelån
Lag en oversikt over gjelden
Du bør starte prosessen med å sette opp en liste over alle lån og kreditter du har. Husk å ta med alt, også eventuelle avbetalingsavtaler du måtte ha.
Bruk gjerne et regneark der du fører opp navn på kreditor i første kolonne. Deretter fører du opp lånesum/kredittsum som gjenstår å betale, månedlige avdrag, og til slutt effektive renter. Dersom du vet totalkostnadene på den resterende gjelden kan du ta med dette også.
Lån Restgjeld Avdrag Eff.renter
Mikrolån 10 000 3 000 85%
Avbetaling 25 000 1 200 35%
Kredittkort 60 000 2 500 32%
Smålån 30 000 2 000 30%
Kredittkort 40 000 1 500 28%
Total 165 000 10 200
Som du ser er gjelden rangert etter hvor høye de effektive rentene er.
Å sette opp listen slik gir deg et godt verktøy dersom du må prioritere hvilken gjeld du skal innfri med samlelånet. Du vil alltid spare mest på å betale den dyreste gjelden først.
I dette tilfellet vil det si at mikrolånet bør inn i samlelånet først, deretter avbetalingskjøpet, deretter det første kredittkortselskapet, og så videre.
Lånebehov for å innfri gjelden
Dersom vi fortsetter med eksempelet fra avsnittet ovenfor så trenger du altså et samlelån på 165 000 kroner for å innfri all annen gjeld. Dette er en lånestørrelse der du kan forvente en effektiv rente på omtrent mellom 9% og 15%.
Hva du får nøyaktig i rentebetingelser avhenger av både banken du låner fra, og hvilken betalingsevne og kredittscore du har. De beste effektive rentene disse bankene tilbyr starter fra ca. 5%.
Sammenligne tilbudene på samlelån
Når du har oversikt over gjelden er det bare å gå i gang med å innhente tilbudene. Dette kan gjøres ganske effektivt.
De fleste banker gir deg svar innen noen timer, og så godt som alltid før det er gått et døgn. Du vil motta svarene like raskt dersom du søkte via en låneagent.
Tilbudene vil spesifisere både effektive renter og hva totalkostnadene blir på lånet. Det er disse tallene du må bruke når du sammenligner.
Dersom du må prioritere
Om det skulle vise seg at du ikke får låne nok til å innfri all den dyre gjelden du vil kvitte deg med, må du prioritere. Da anbefaler vi at du bruker oversikten du lagde, og starter med kreditorene som koster deg mest penger. Gjør du det vil du spare mest penger.
For noen er det mer hensiktsmessig å kvitte seg med så mange kreditorer som mulig, uavhengig av hva slags rentekostnader de betaler hos hver enkelt. Dette er det som kalles snøballmetoden.
Metoden er for så vidt effektiv fordi det er motiverende å se at antallet krav og regninger reduseres. Målt i kroner og ører er imidlertid metoden mindre egnet, sammenlignet med det å prioritere den dyreste gjelden først.
Unntak når du har inkassovarsler
Dersom ett eller flere av lånene og kredittene har gått til inkasso bør disse få prioritet. En inkassosak kan fort bli veldig dyr, og i verste fall går kravet til rettslig inndrivelse.
Du bør i alle tilfeller ta kontakt med kreditorene og informere de om at du er i ferd med å samle lånene dine, og at du dermed har umiddelbare planer om å betale det du skylder. De fleste kreditorer er velvillige når du viser at du ønsker å gjøre opp for deg.
Gjeld som bør samles
Denne listen kan være til hjelp når du skal skaffe deg oversikt over hvilken type gjeld du har, og hva som bør bakes inn i et samlelån.
- Kredittkortgjeld – Skylder du penger på kredittkortet betaler du sannsynligvis mellom 25% og 35% i effektive renter.
- Smålån – Om du har tatt opp små forbrukslån på under 75 000 kroner har du sannsynligvis effektive renter på over 20%.
- Mikrolån – Såkalte mikrolån på kun noen få tusenlapper kan ha effektive renter på flere hundre prosent.
- Forbrukslån med lav restgjeld – Dersom et samlelån gir deg lavere renter enn det du allerede har på forbrukslånet vil det lønne seg å refinansiere også denne gjelden.
- Kaskofrie billån – Kaskofrie billån betyr at banken ikke har tatt pant i bilen. Dermed er rentene en god del høyere enn på et vanlig billån. Er rentene også høyere enn på samlelånet bør du vurdere å refinansiere kaskolånet.
- Kjøp på avbetaling – Dersom du har kjøpt for eksempel hvitevarer, møbler eller datautstyr på avbetaling betaler du sannsynligvis effektive renter på minst 35%. Dette er gjeld du definitivt bør kvitte deg med.
Hvem samler sin egen gjeld?
Bankene fører oversikt over hvilke formål folk bruker lånene til. I de siste årene har det vært en merkbar økning i de som velger å låne for og samle dyr gjeld. Dette har naturligvis sammenheng med at mange har vært for ivrige med å låne til forbruk, og som nå ønsker å få kontroll på økonomien.
Dette viser også statistikkene som kommer fra kredittopplysningsbyråene. Folk med flere smålån og gjeld til kredittkortselskap er gjengangere blant de med registrerte anmerkninger.
Slik blir rentebetingelsene på et samlelån
Hvis du bruker et lån uten krav til pant så blir rentene en del høyere enn for eksempel på et boliglån. Variasjonen mellom de billigste og de dyreste rentene er også større enn på pantesikrede lån.
De to viktigste faktorene som bestemmer rentebetiref-ngelsene er:
- Din kredittscore – Har du høy score får du lavere renter.
- Lånesummen – En lav lånesum har normalt høyere renter enn en høy lånesum.
I tabellen under så kan du se typiske renter for ulike lånesummer. Eksemplene forutsetter en god kredittscore.
Lånesum Effektive renter
50 000 fra 13% til 20%.
100 000 fra 9% til 14%.
150 000 fra 7% til 12%.
200 000 fra 6% til 11%
300 000+ fra 5% til 10%
Du kan få et visst inntrykk også ved å se på gjennomsnittsrenten som bankene oppgir i sine låneeksempel.
Konklusjonen er at i de aller fleste tilfeller så vil det å samle smålån og kredittgjeld lønne seg. I prosenter blir besparelsen større jo høyere gjeld det er snakk om. Besparelsen blir også større dersom kredittscoren din er høy.
Gebyrkostnadene må medregnes i samlelånet
Du vil vanligvis måtte betale et etableringsgebyr når du tar opp samlelånet. Dette gebyret betales kun én gang og trekkes fra på lånesummen du får tildelt. Størrelsen kan variere noe, men hos de fleste banker er etableringsgebyret på omtrent 900 kroner.
Noen banker differensierer gebyrstørrelsen slik at små lånesummer har lavere etableringsgebyr enn større lånesummer. Det finnes også et par banker som ikke krever dette gebyret når lånet brukes til refinansiering.
Kostnaden på etableringsgebyret er uansett såpass lavt at du sparer inn de 900-kronene raskt på grunn av renteforskjellene. I tillegg sparer du på antallet månedlige terminomkostninger. Har du fem lån eller kreditter du betjener, betaler du fem termingebyr.
Les også: Samle lån og forbruksgjeld med refinansiering
Medlåntaker kan gi lavere renter på et samlelån
De fleste lån vil få bedre rentebetingelser dersom banken har økt sikkerhet. Når det gjelder lån som ikke krever pant vil det å ha en medlåner være den eneste ekstra sikkerheten du kan tilby.
Når to låner sammen vil begge stå ansvarlige for tilbakebetalingen, og dermed reduseres risikoen for mislighold. Dette premierer bankene som regel i form av at de tilbyr noe lavere renter.
Mange banker krever at medlåneren er din ektefelle. Dette skyldes at det er større risiko for uenighet og pengekrangel mellom venner som låner sammen.
I alle tilfeller bør både du og den du låner sammen med sette dere godt inn i ansvar og betingelser før dere søker.
Nedbetalingstiden på samlelån
I utgangspunktet skal et lån uten sikkerhet nedbetales innen maksimalt fem år. Dette er nedfelt i retningslinjene fra Finanstilsynet som bankene plikter å rette seg etter.
Dersom lånet skal brukes til å samle annen gjeld kan det gjøres unntak på dette punktet. Teoretisk sett kan et refinansieringslån ha en nedbetalingstid på inntil 15 år. I så fall må lånet være slik:
- Samlelånet må gi deg lavere lånekostnader enn det du hadde fra før. Dette kravet vil så godt som alle oppfylle, ellers ville det ikke vært noe poeng å refinansiere.
- Samlelånet må utelukkende brukes til refinansiering. Du kan med andre ord ikke låne samtidig til forbruk.
- Nedbetalingstiden kan være like lang som den gjenstående nedbetalingstiden på gjelden du skal refinansiere.
Dette med nedbetalingstiden kan forklares som vist nedenfor:
Du har 3 lån og gjeld fra et kredittkort.
- Lån1 – Gjenstående nedbetalingstid 3 år.
- Lån2 – Gjenstående nedbetalingstid 6 år.
- Lån3 – Gjenstående nedbetalingstid 11 år.
- Kredittkort – Ingen bestemt nedbetalingstid.
Fordi Lån3 har en gjenstående nedbetalingstid på 11 år (den lengste av alle lånene dine) vil du kunne få 11 år nedbetalingstid også på et samlelån.
Kredittkortgjeld skal omgjøres til nedbetalingslån dersom kredittrammen er oppbrukt. Det vil da si at det som nå er et lån har maksimalt fem års nedbetalingstid. Er kredittgjelden høy vil bankene foreta skjønnsmessig vurdering i denne typen problemstilling.
Etter at du har samlet smålån og dyr gjeld
Når du begynner på nedbetalingen av det nye lånet ditt vil du naturligvis ha mer penger til overs enn før. Dersom du klarer utgiftene anbefaler vi på det sterkeste at du betaler ekstra avdrag når du kan.
Om du ikke har det i utgangspunktet, men får bedre råd i fremtiden, sørg for å øke avdragene. Jo mer avdrag du betaler desto raskere blir du kvitt all gjelden.
Du kan betale større avdrag når som helst på alle lån som har flytende renter. Du bør likevel kontakte banken på forhånd for å informere de. Da bør du samtidig be banken redusere nedbetalingstiden i forhold til det ekstra avdraget du betalte.
Sjansene for å få lånet innvilget
Det er faktisk noe større sjanser for å få innvilget et lån som skal samle dyr gjeld sammenlignet med å låne til forbruk. Dette har med retningslinjene til Finanstilsynet å gjøre.
I utgangspunktet heter det i retningslinjene at:
- Et usikret lån skal ikke gis dersom låntakerens totale gjeld overstiger fem ganger årsinntektene.
- Det skal heller ikke gis lån som gjør at låntakeren risikerer å få betalingsproblemer.
Det er flere retningslinjer som også gjelder i denne sammenhengen, blant annet kravene til nedbetalingstid. Disse to er imidlertid avgjørende for det vi diskuterer her.
Bankene kan nemlig fravike fra begge kravene i punktlisten dersom lånet skal gå til å refinansiere dyrere gjeld.
Årsaken er at myndighetene ønsker å gjøre det enklere for folk å kvitte seg med dyr gjeld som mange sliter med å betale tilbake.
Betalingsanmerkning og samlelån
En inkassosak trenger ikke stoppe deg fra å få et usikret lån til refinansiering. Det stiller seg imidlertid annerledes dersom saken allerede har endt med en betalingsanmerkning. Har du dette vil så godt som alle vanlige banker avslå søknaden din.
Løsningen er å først kvitte deg med den gjelden som anmerkningen er tilknyttet. Så snart dette er gjort plikter den aktuelle kreditoren å melde fra til kredittopplysningsbyråene, slik at anmerkningen slettes.
Deretter vil du kunne søke om lån for å refinansiere den gjelden som gjenstår.
Samlelån med pant
Det finnes også et lite knippe banker som yter lån til refinansiering til de som har betalingsanmerkninger. Dette er blant annet Bank2, MyBank og Svea Finans. Felles for disse lånene er at du må stille med sikkerhet.
Det betyr i praksis at du må eie en bolig eller en lettomsettelig fritidseiendom. Pantet kan ikke ha høyere belåningsgrad enn henholdsvis 85% for bolig, og 75% for fritidseiendom.
Merk deg at selv om disse lånene er billigere enn et usikret lån er de også noe dyrere enn vanlige boliglån. Går du for denne løsningen anbefaler vi deg å flytte lånet tilbake til en vanlig sparebank så snart du anses som kredittverdig igjen.
Slik søker du om samlelån
Å søke om refinansiering er i dag effektivt, og alt kan gjøres med enten en smarttelefon eller en PC. Gangen i dette vil være omtrent den samme enten du søker direkte til bankene eller via en låneagent.
- Du velger ønsket lånesum.
- Du velger ønsket nedbetalingstid.
- Du oppgir personopplysninger (navn, personnummer, kontaktdata).
Når du oppgir at lånet skal brukes til refinansiering bruker det som regel å komme opp egne felt som skal fylles ut. Opplysningen du skal fylle inn her bør du ha klart.
- Navn på kreditor (bank, kredittkortselskap, finansieringsselskap).
- Størrelsen på gjelden som skal innfris.
Dette bruker den nye banken din til å innfri gjelden på dine vegne. Du vil med andre ord ikke få utbetalt et samlelån til din egen konto.
Påkrevd dokumentasjon
Selv om banken du søker hos innhenter det meste av tilgjengelige og relevante opplysninger, bes du vanligvis om å dokumentere inntektene dine.
Samtidig som du akseptere låneavtalen i nettbanken ved å signere med BankID, skal du laste opp kopi av lønnslipp og din siste skattemelding. Noen banker ber om kopi av de siste tre måneders lønnsslipp. Er du selvstendig næringsdrivende vil banken kreve kopi av regnskap for de siste tre årene.
Hvor raskt kan gjelden innfris?
Teknisk sett er det mulig å både søke om og få utbetalt et lån på dagen. Dette skjer imidlertid sjelden av flere grunner. Det kan ta tid å få verifisert dokumentasjonen på inntekt, og bankene foretar ofte en ekstra manuell vurdering dersom lånesummen er stor.
I tillegg er det en begrensende faktor at bankene skal overføre pengene seg i mellom.
Når du refinansierer har ikke dette så stor betydning. Pengene skal tross alt gå fra din nye bank og til de kreditorene du vil kvitte deg med. I alle tilfeller vil det hele skje i løpet av noen få dager.
Svaret på søknadene dine og en eventuell aksept vil du uansett kunne motta innen et døgn.
Oppsummering
- Når du samler smålån og dyr gjeld fra kredittkort og avbetalingskjøp vil du normalt få langt lavere rentekostnader. Du vil også spare på å redusere antallet av månedlige terminomkostninger.
- Uansett hvilket formål lånet har lønner det seg å innhente mange tilbud før du bestemmer deg. Du bør se på totalkostnadene for hvert enkelt tilbud når du sammenligner. De beste låneagentene innhenter rundt 15 lånetilbud av gangen, uten at dette medfører noen kostnad for deg som søker.
- I utgangspunktet bør all gjeld som har høyere effektive renter enn samlelånet refinansieres. Dersom du ikke får låne nok penger bør du prioritere den gjelden som er dyrest. Du bør også prioritere gjeld som har gått til inkasso.
- Selv om du kan få inntil 15 år nedbetalingstid på et lån som brukes til refinansiering, bør du gjøre opp lånet raskest mulig. Betale ekstra avdrag, eller kort ned nedbetalingstiden dersom du får råd til det.
