Mange er usikre på om de kan arve gjeld, men i utgangspunktet gjør man ikke det. Likevel er det en del ulike forhold og regler man bør være klar over når det gjelder gjeld og arverett.
Gjeld arves vanligvis ikke
Det viktigste er å sette seg inn i hva som gjelder for egen livssituasjon, slik at man slipper å få overraskelser den dagen man opplever at noen som står en nær går bort.
Dødsfall er alltid en påkjenning for de etterlatte. I tillegg til tapet av noen man er glad i, er det mange praktiske ting som skal ordnes, og eiendeler som skal fordeles. Det blir ekstra vanskelig dersom det i tillegg dukker opp gjeldsspørsmål man ikke var klar over på forhånd.
Generelt sier Arveloven at man ikke automatisk arver gjeld. Likevel er det noen tilfeller hvor man kan gjøre det, som for eksempel:
- Man har på forhånd signert på å arve gjelden
- Man ønsker å arve gjelden, fordi formuen overstiger gjelden
Gjeld og arv ved privat og offentlig skifte
Dersom arvingene vet at testator, den man arver fra, har mer gjeld enn verdier, kan man be om at det behandles som et insolvent bo. Da blir det et offentlig skifte, og en bostyrer blir oppnevnt. Vedkommende sørger for at de verdiene som finnes i boet blir overført til kreditorene, for å dekke så mye som mulig av gjelden. Da behøver ikke arvingene å bekymre seg over krav fra kreditorene.
På den måten arver igjen gjelden, men det vil heller ikke være noen verdier igjen å arve.
Dersom arvingene mener at boet er solvent, altså at det er mer verdier enn gjeld der, så kan de be om et privat skifte. I slike tilfeller kan arvingene arve gjelden.
Da arver de imidlertid også alle verdiene, og kan betale ned gjelden før de fordeler gjenstående eiendeler og formue.
Heller ikke i dette tilfellet skal arvingene behøve å være bekymret for at de finner mer gjeld enn verdier. Dersom det viser seg, når arvingene gjennomgår boet, at gjelden likevel overstiger verdien, kan de når som helst velge å trekke seg og overlate boet til en bobestyrer.
Hvis de på det tidspunktet allerede har fordelt noen verdier eller eiendeler, vil de imidlertid måtte betale eller levere det tilbake. For dersom det blir offentlig skifte skal bobestyrer har tilgang til hele boet.
Det er derfor fornuftig å vente med å fordele og forbruke noen verdier fra et bo til alt er gjort opp.
Du kan også lese mer om skiftet og uskiftet bo, og andre ting du bør huske ved et dødsfall, på nettsidene til Nordea.
Tips: Se også informasjon om gjeldsproblemer i denne artikkelen.
Arve gjeld fra forbrukslån
Gjeld fra forbrukslån behandles som annen gjeld ved et arveoppgjør. Det vil si at arvinger ikke automatisk overtar den.
Imidlertid vil man kunne arve den dersom man på forhånd har signert på at man tar over gjelden. Det kan for eksempel være at man har inngått en avtale som medlåntaker, for å hjelpe noen til å ta opp et forbrukslån.
Å ta på seg slike forpliktelser for å hjelpe noen å ta opp et lån medfører ansvar.
Det er også slik at et forbrukslån kan bli betalt av boet ved et privat skifte, før arvingene overtar det som eventuelt gjenstår av verdier i boet.
Gjeld og arv etter foreldre
Arveloven sikrer at barn har arverett etter sine foreldre. Samtidig gjelder regelen om at man ikke automatisk arver gjeld. Hvis man arver foreldres hus, hytte eller andre verdier kan man i utgangspunktet overta verdiene ved et eventuelt salg.
Dersom foreldre har bolig eller annen eiendom som er belånt, må imidlertid gjelden som eiendommen er stilt som sikkerhet for betales først.
Ofte vil det likevel lønne seg å foreta et privat skifte. Da kan arvingene gjøre opp gjelden, og deretter fordele resterende verdier fra for eksempel et boligsalg.
For å bestemme seg for om man vil ha et privat skifte, eller med en gang be om offentlig skifte og bobestyrer, er det viktig å kjenne til den avdødes økonomi. Man kan derfor, som arvinger, be tingretten om fullmakt til å få innsyn i avdødes selvangivelser, bankkontoer og eventuell gjeld.
Hvis man ønsker å sikre seg mot at det dukker opp gjeldskrav på et senere tidspunkt kan man også be tingretten om å publisere et proklama. Det er en annonse, som sier at eventuelle kreditorer må melde fra innen seks uker dersom de ønsker å kreve noe fra boet til avdøde. Hvis ingen kommer med krav innen den tiden, så bortfaller gyldigheten på kravet. Dette er ment for å sikre oppgjøret, og for at arvinger skal slippe å bekymre seg for at det skal dukke opp ukjente krav senere. Du kan lese mer om proklama på nettsidene til Familierettsadvokater.
Gjeld og arv etter ektefelle
Dersom det er en ektefelle som dør, har man rett til å sitte i uskiftet bo. Det vil si at man beholder de felles verdiene, som bolig og innbo. Velger man å sitte i uskiftet bo, medfører det også at man arver eventuell gjeld.
Man kan velge å sitte i uskiftet bo så lenge man lever, eller man kan også velge å gjennomføre et skifte på et senere tidspunkt. Dersom man velger et privat skifte, overtar man både formue og gjeld.
I begge tilfellene er det derfor viktig å innhente fullmakt for å få full oversikt over alle verdier og gjeld som ektefellen har.
Andre regler for arv etter samboer
Arveloven gir ikke noen automatisk arverett til samboere, hvis de ikke har felles barn. Det betyr at de uansett ikke står ansvarlig for hverandres gjeld.
Det gjelder imidlertid kun hvis de ikke på forhånd har signert på at de deler gjelden. Dersom de har tatt opp boliglån eller forbrukslån sammen, står den gjenlevende ansvarlig for gjelden.
En samboer kan dessuten også velge å sitte i uskiftet bo for felles eiendom. Det vil si at dersom samboere har kjøpt bolig, hytte eller bil, sammen, kan den gjenlevende samboeren velge å beholde det i uskiftet bo. Det er imidlertid viktig å være klar over at samboeren da overtar hele gjelden, ikke bare sin egen del av den opprinnelige gjelden.
Dersom samboere har barn sammen, eller venter barn sammen, har de noe arverett. Det er imidlertid svært begrenset i forhold til arveretten ektefeller har. En samboer med felles barn har rett til fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Dette grunnbeløpet justeres jevnlig, og er for tiden 111 477 kroner, ifølge regjeringens nettsider.
Tips: Les også artikkelen om gjeldsforsikring her.
Å gi avkall på arv
Det er også viktig å være klar over at man kan gi avkall på arv. Det kan være ulike grunner til at man ønsker å gjøre det, men de mest vanlige er:
- Man har nok penger, og ønsker at verdiene skal gå til andre arvinger
- Man er insolvent, og ønsker ikke at verdiene skal gå til egne kreditorer
Dersom man ønsker å gi avkall på arv, kan man informere om det til de andre arvingene eller til en eventuell bobestyrer.
Oppsummert
Arveloven slår fast at ingen automatisk arver gjeld. Likevel er det noen tilfeller hvor man kan arve gjeld:
- Dersom man på forhånd har signert at man stiller seg ansvarlig for gjelden
- Dersom man velger å arve gjeld, fordi verdien overstiger gjelden
Ved et arveoppgjør er det uansett viktig å skaffe seg full oversikt over avdødes økonomi, før verdiene og eventuell gjeld fordeles. Dersom arvinger enten før arveoppgjøret, eller i løpet av arveoppgjøret, ser at gjelden overstiger verdien, kan de be om et offentlig skifte gjennom en bobestyrer. Da vil de ikke stå ansvarlig for gjelden overfor kreditorene.
