Det finnes flere måter å låne penger på, både til bolig og til ulike forbruksformål. Mange benytter rammelån. Her forklarer vi hva det er, og hvilke fordeler og ulemper det har.
Dette er et rammelån
Ved et tradisjonelt lån får du utbetalt en bestemt sum, og forplikter deg samtidig til en fast nedbetaling av lånet. Det skjer ikke ved rammelån. Når du får innvilget et rammelån betyr det at du får en kreditt med en øvre ramme. Så kan du selv bestemme hvor mye av den kreditten du benytter, og hvor mye du vil la stå til mulig senere bruk.
Når du har brukt noe av rammelånet, bestemmer du selv når og hvor mye du betaler ned. Du har altså ikke faste avbetalinger, slik som med et «vanlig» lån.
En annen forskjell er at når du betaler ned på det du har benyttet av rammelånet, fylles det opp igjen. Dermed kan du benytte rammelånet igjen og igjen, uten å søke om nytt lån hver gang.
Denne låneformen har litt ulike navn hos forskjellige banker. Det som hos noen kalles fleksilån eller boligkreditt, er i prinsippet rammelån.
I utgangspunktet finnes det to ulike typer rammelån:
- Rammelån med sikkerhet i bolig
- Rammelån uten sikkerhet
1. Rammelån med sikkerhet i bolig
En svært vanlig type rammelån er rammelån med sikkerhet i egen bolig, på samme måte som et ordinært boliglån er sikret i boligen.
Hvis man ønsker å søke om rammelån med sikkerhet i bolig, må i utgangspunktet boliglånet være nedbetalt til under 60 prosent av boligens markedsverdi.
Det betyr altså at man må ha opparbeidet en del mer egenkapital før en bank kan innvilge slik kreditt med sikkerhet i boligen. Ved tradisjonelle boliglån ble belåningsgraden hevet fra maksimalt 85 % til maksimalt 90 % fra 31. desember 2024, men det gjaldt ikke rammelån. Det ble ikke gjort tilsvarende endringer for rammelån. Du kan lese mer om belåningsgrad hos Finanstilsynet.
Selv om man har egenkapital, og nedbetalt boliglån, blir ikke et rammelån innvilget automatisk. Som med andre lån, gjør banken en full kredittvurdering før det innvilges.
Da innhentes kredittrating, og den samlede økonomiske situasjonen vurderes, i tillegg til belåningsgraden på boligen. Du kan lese mer om dette hos Nordea og BN Bank.
Kostnaden ved et sikret rammelån er om lag det samme som ved et boliglån. Det kommer av at samme sikkerhet stilles for lånet. Likevel vil det kunne variere, fordi andre faktorer også kan spille inn.
Det er viktig å være klar over at det som regel ikke koster noe å ha selve rammelånet stående på en konto. Man betaler kun renter når man begynner å bruke av det. Derfor ser en del på det som en sikkerhet å ha i bakhånd. Man betaler kun avdrag og renter når man bruker av lånet. I tillegg kommer det som regel et termingebyr hver måned.
Dersom man har brukt av rammelånet, må man betale renter hver måned. Men man velger selv når man betaler inn avdrag på selve lånet.
Dette gir stor frihet. Samtidig er det også en fare ved det, siden det kan være fristende å utsette innbetalinger lenge. Da betaler man likevel renter. Hvis man drøyer veldig lenge med å betale tilbake det man bruker, kan det derfor bli dyrt.
Tips: Les også om lån uten sikkerhet i bolig her.
2. Rammelån uten sikkerhet
Mange banker, som for eksempel Bank Norwegian, tilbyr også rammelån uten sikkerhet. På den måten er dette blitt en låneform som også er tilgjengelig for dem som ikke eier egen bolig.
Prinsippet for rammelån uten sikkerhet er det samme som det med sikkerhet. Man bruker så mye man ønsker, og velger selv når man betaler tilbake avdrag.
Samtidig vil det påløpe renter hele tiden, når man har benyttet noe av rammelånet. Det er ekstra viktig å være oppmerksom på når det er rammelån uten sikkerhet. Det er fordi renten vil ligge betydelig høyere på et rammelån uten sikkerhet enn på et sikret rammelån.
Derfor kan man på samme måte se på det som en sikkerhet eller en buffer å ha i bakhånd. Men dersom man blir nødt til å bruke det, bør man betale tilbake så raskt man kan.
Siden banken ikke har sikkerhet i en bolig, vil renten kunne være opp til 15 % og høyere. Hvis man for eksempel får innvilget, og benytter, en rammekreditt på 150 000 kroner med renter på om lag 15 %, vil det kunne koste 50 000 kroner hvis man betaler det ned over en fem-årsperiode.
Akkurat hvilken rente man tilbys, avhenger av kredittvurderingen banken gjør.
Men det er viktig å være oppmerksom på de to ulike typene rammekreditt. Den som gis uten sikkerhet ligner mer på ordinære forbrukslån enn på ordinære boliglån.
Les også: Billigste kredittlån uten sikkerhet.
Video som forklarer rammelån
Fordeler og ulemper ved rammekreditt
1. Fordeler
Den viktigste fordelen ved rammelån er fleksibiliteten. Det gjelder enten det er sikret rammelån eller uten sikkerhet.
Siden man bruker pengene til hva man vil, når man vil, er det særlig praktisk når man ikke kjenner nøyaktig til hvor mye man vil trenge.
Det gjør at rammelån for eksempel er populært ved oppussing av egen bolig. Da kan kostnadene og behovene endres underveis. Med rammelån slipper man å søke om nytt lån hvis noe ekstra kommer på. Samtidig slipper man å ta opp et for stort lån som det løper renter på uten at man trenger å bruke alt.
2. Ulemper
Akkurat som at fleksibiliteten er den store fordelen ved rammekreditt, kan det også være en ulempe.
Siden man ikke behøver å betale faste avdrag, kan man i verste fall bygge opp gjeld som blir stående i mange år. Da betaler man hele tiden renter uten at rentegrunnlaget blir lavere. I det lange løp vil det bli kostbart.
For at rammekreditt skal være en fornuftig låneform bør man derfor ha selvdisiplin og følge godt med på egen privatøkonomi. Det gjelder enten man har sikret rammekreditt eller man har rammekreditt uten sikkerhet.
Dersom man har rammekreditt uten sikkerhet er det imidlertid ekstra viktig å sørge for å betale tilbake raskest mulig. Hvis man lar en usikret rammekreditt stå ubetalt lenge, vil det kunne bli betydelig dyrere enn en del andre låneformer.
Alternativer til rammekreditt
Hvis den fleksibiliteten en rammekreditt gir ikke er avgjørende for deg, kan andre låneformer passe bedre. Et ordinært lån, med faste avdrag, vil i mange tilfeller hindre at du beholder gjelden i unødvendig lang tid.
Dersom man allerede har andre lån og kredittkortgjeld, kan refinansiering være et bedre alternativ enn rammelån. Da får man samtidig en sunn gjennomgang av privatøkonomien, og en fast form på tilbakebetalingen.
Rammelån versus lån uten sikkerhet og kredittkort
For de som ønsker seg penger tilgjengelig er valgene flere. I tillegg til å ha et rammelån med tilgjengelig kreditt, kan du ta opp forbrukslån eller bruke kredittkort.
Forbrukslån (laveste renter fra cirka 5%) og kredittkort (laveste renter fra cirka 17%) koster mer isolert sett enn kreditten i et rammelån.
Men, siden rammelånet inkluderer det du låner til bolig, og rentene du betaler for den delen er høyere enn om du hadde vanlig boliglån, blir regnestykket komplisert.
Det er ikke gitt at rammelånet lønner seg.
Dette kommer an på mange faktorer, blant annet disse:
- Hvor stor andel av lånet er knyttet til selve boligen?
- Hva betaler du i ekstra renter på boliglåndelen sammenlignet med et vanlig boliglån?
- Hvor mye kreditt til annet bruk trenger du?
- Hvor ofte trenger du de ekstra midlene?
- Hvor mye lenger tid bruker du totalt på å nedbetale rammelånet kontra et vanlig boliglån?
- Betaler du avdrag eller velger du avdragsfrihet i perioder?
- Hvilke renter ville du fått på et forbrukslån?
- Hvordan ville du brukt kredittkortet dersom det var alternativet (ville du brukt det til kontantuttak eller til å betale for varer/tjenester, ville du gjort opp kreditten raskt eller ikke)?
Viktig om du velger forbrukslån
Hvis du vil beholde det vanlige boliglånet og heller ta opp forbrukslån bør du skaffe deg mange lånetilbud og sammenligne dem. Dette fordi rentebetingelsene kan variere betraktelig fra bank til bank. Vi anbefaler å bruke en av de bedre låneagentene til dette.
Låneagenter koster deg ingenting, og de kan potensielt skaffe deg rundt 15 tilbud på lån i løpet av et døgn.
Oppsummering
Et rammelån gir deg svært fleksibel tilgang på penger. Det er imidlertid viktig å huske på følgende ved den låneformen:
- Man betaler renter kun av det beløpet man har brukt, ikke av hele rammen
- Man må ha økonomisk selvdisiplin, fordi man selv må sørge for å betale inn avdrag på lånet
- Usikret rammekreditt har betydelig høyere rente enn sikret rammekreditt
- Hvis boligen skal stilles som sikkerhet for rammelånet er det et krav om maksimalt 60 % belåningsgrad i forhold til boligens markedsverdi
