Refinansiering av kredittkort og lån
Slik finner du beste refinansiering
Hva er refinansiering av forbrukslån og kredittkort?

Enkelt forklart er refinansiering at man tar opp et lån, for å betale ned et eller flere andre lån og gjeldsposter. Mange nordmenn refinansierer i dag for å rydde opp i smålån og dyre kredittkort med høye renter.
Hensikten med å refinansiere er å ende opp med at gjelden til sammen blir mindre kostbar å betjene. Ved å samle sammen flere dyre lån i ett nytt vil du få lavere rente og bedre betingelser.
En annen viktig bonus er at man får en mer oversiktlig privatøkonomi. Etter refinansieringen har du nå kun én faktura, ett gebyr og én nedbetalingsplan. Det blir rett og slett enklere å holde styr på økonomien ettersom du slipper stresset med flere småregninger som dukker opp hver måned.
Refinansiering er også et verktøy for å endre løpetiden på lånet. Dersom du har høye månedskostnader, kan du forlenge nedbetalingstiden. Dette medfører at du betaler mer totalt sett i renter, men du får pusterom i hverdagen.
Fordeler med å refinansiere
Hvorfor blir gjelden billigere?
#1. Du oppnår lavere rente

Derfor vil de kunne tilby en lavere rente hvis du samler all gjelden, og søker om et større, samlet lån til refinansiering.
Dette er spesielt aktuelt dersom du har gjeld fra kredittkortbruk. Å betale med kredittkort er som regel gratis, helt frem til forfallsdagen for kredittkortregningen. Hvis du ikke betaler regningen, eller kun betaler et minstebeløp, begynner renten å løpe. Denne kan være så høy som 32% for enkelte kredittkort.
#2. Du betaler færre gebyrer hver måned
Hver gang du betaler en regning for kredittkortgjeld eller andre gjeldsposter, må du også betale et eller flere gebyrer. Det kan være termingebyr, fakturagebyr eller årsavgifter.
Det kan være et lavt beløp. Men alle gebyrene til sammen, gjennom mange måneder, vil bli en betydelig sum om du har mange lån.
Dersom du samler all gjelden i et nytt lån til refinansiering, betaler du kun ett termingebyr i stedet for mange små. Du slipper også å huske på mange forskjellige forfallsdatoer og ulike rentenivåer.
#3.Bedre oversikt gir færre feil
Etter en refinansiering vil økonomien bli ryddigere. Du har nå kun ett lån og forholde deg til samt en fast sum å betale i måneden. Dette vil redusere risikoen for glemte betalinger som medfører unødvendige purregebyrer. Det kan også føre til at det blir lettere å sette opp budsjett og dermed nedbetale mer gjeld oftere.
Refinansiering av kredittkort

De fleste kredittkort på det norske markedet har en rente mellom 20-35%. Dersom du for eksempel har 70 000 i kredittkortgjeld og kun betaler minimums beløpet så vil det si at du betaler ca. 1450 kroner i måneden bare i renter. Over et år vil dette si 17 500 kroner.
Dersom du refinansierer denne gjelden til for eksempel 10%, vil kostnaden kuttes ned til 583 kroner per måned og 7000 kroner per år. Du sparer med andre ord ca. 10 500 med et enkelt grep.
Hvordan fungerer det i praksis?
Når du refinansierer kredittkortgjeld så søker du om et nytt lån. Vanligvis er dette et forbrukslån uten sikkerhet. Dette lånet brukes til å betale ned hele eller deler av kredittkortgjelden din. Banken overtar ikke kredittkortene, men du får penger inn på kontoen din som du bruker til å nedbetale gjelden. I noen tilfeller tar banken eller lånemegleren seg av hele prosessen og gjør nedbetalingen for deg.
Tore sparte tusenlapper etter å ha refinansiert gamle lån
Tore, 39 år fra Skien, hadde i flere år strevd med å holde oversikt over gjelden sin. Han hadde et forbrukslån på 200 000 kroner, kredittkortgjeld på 70 000 kroner og et smålån på 35 000 kroner. Totalt skyldte han altså 305 000 kroner fordelt på tre forskjellige lån. Alle lånene hadde høye renter og ulike betalingsfrister.
Hver måned gikk over 8 000 kroner bare til renter og gebyrer. Kredittkortet hadde en effektiv rente på rundt 30 %, smålånet lå på 24 % og forbrukslånet på 18 %. Tore merket at pengene forsvant raskere enn han klarte å tjene dem inn igjen.
Etter råd fra en venn bestemte han seg for å søke om refinansiering. Han fikk samlet alt i ett nytt lån med en effektiv rente på 11,5 %. Det reduserte de månedlige kostnadene hans betraktelig.
Før refinansiering
| Produkt | Beløp | Rente |
|---|---|---|
| Forbrukslån | 200 000 kr | 18 % |
| Kredittkort | 70 000 kr | 30 % |
| Smålån | 35 000 kr | 24 % |
Etter refinansieringen
| Lån | Totalt beløp | Ny effektiv rente | Månedlig betaling |
|---|---|---|---|
| Samlet lån | 305 000 kr | 11,5 % | ca. 5 300 kr |
Ved å refinansiere sparer Tore nå rundt 2 700 kroner i måneden og over 32 000 i året. I tillegg slipper han å følge opp tre forskjellige lån med ulike forfallsdatoer. Pengene han tidligere brukte på renter, går nå i en bufferkonto i stedet. Han sier selv at han endelig har fått pusten tilbake økonomisk.
Vanlige spørsmål
Refinansiering betyr at du tar opp et nytt lån for å betale ned dyr gjeld som smålån og kredittkortgjeld. Det nye lånet har som oftest en god del lavere rente og på denne måten sparer du penger. Du får også en bedre oversikt over gjelden du har ettersom du nå kun har ett lån og forholde deg til. Du kan refinansiere både uten sikkerhet og med pant i bolig.
Dette er mulig om du kan stille sikkerhet i boligen din. Renten på slike lån er høyere ettersom banken tar en høyere risiko. Betalingsanmerkningen slettes normalt etter 30 dager etter at du har betalt den.
Normalt så får du svar samme dag. Utbetalingen skjer som oftest innen 1-3 dager. For de fleste er hele prosessen unnagjort på en uke.
Få en oversikt over hvor mye du skylder og sjekk hva du betaler i renter i dag.
Be om tilbud fra minimum 4 banker.
Effektiv rente viser den reelle kostnaden på lånet ditt og inkluderer alle gebyrer.
Den nominelle renten tar ikke hensyn til gebyrer som termingebyr og etableringsgebyr. Derfor kan to forskjellige lån med sammen nominelle rente ha forskjellig effektiv rente.
Du bør derfor alltid se på den effektive renten når du sammenligner refinansieringslån.
Til forskjell fra forbrukslån som har maksimalt 5 års nedbetalingstid, så har refinansiering uten sikkerhet inntil 15 år nedbetalingstid. Om du låner med sikkerhet i boligen din så kan nedbetalingstiden økes enda mer.
Det er ikke alltid lurt. Dersom du allerede har lån med lave renter så kan det være det være unødvendig. Husk at du må som oftest betale et etableringsgebyr når du tar opp lånet. Refinansiering lønner seg mest for de som har høy kredittkortgjeld eller smålån som de ikke klarer å tilbakebetale.
Dersom du refinansierer med sikkerhet så vil det si at banken tar pant i boligen din og bruker denne som sikkerhet om du ikke klarer å nedbetale lånet. Renten er som oftest lavere, gjerne ned mot 4%.
Refinansiering uten sikkerhet vil si at du ikke stiller pant i eiendeler som bolig eller kjøretøy. Det går raskere å søke om denne låneformen, men renten er til gjengjeld høyere.
Dette varierer avhengig av din økonomiske situasjon. Noen sparer over 50 000 kroner årlig, men da har dem som oftest mye gjeld med høy rente. Jo dyrere rente du har på eksisterende lån, jo mer kan du spare på å refinansiere. For eksempel om du har kredittkortgjeld med 25% rente og refinansierer til 10% rente, så vil du spare nesten 27 000 kroner over 3 år.
Renten varierer avhengig av din økonomiske situasjon. Dersom du refinansierer uten sikkerhet er den laveste renten du kan få 4,9%. Dersom du refinansierer med sikkerhet tilbyr noen banker ned mot 4% rente.
Dette avhenger om du søker med eller uten sikkerhet. Med sikkerhet så kan du refinansiere inntil 12 millioner om det er tilstrekkelig verdi i boligen. For usikrede lån tilbyr de fleste banker inntil 800 000 i refinansiering.
Ja, men på sikt er det som oftest positivt. I begynnelsen så synker scoren litt ettersom du tar opp et nytt lån. Når du kan vise at du betaler som avtalt så vil kredittscoren din øke igjen. Over lang tid så vil refinansiering gi bedre kredittscore.
For de fleste så går denne prosessen digitalt;
- Du sammenligner flere banker på for eksempel vår side.
- Etterpå sender du inn en søknad hos minimum tre banker eller lånemeglere. I søknaden oppgir du inntekt og gjeld.
- Du får tilbud fra bankene som du sammenligner.
- Til slutt velger du den som har best vilkår og laveste effektive rente.
Nei. En søknad om refinansiering er helt uforpliktende. Avtalen er ikke bindende før du aksepterer tilbudet og signerer gjennom BankID. Du bør derfor benytte denne muligheten til å søke hos flere banker samtidig for å oppnå laveste rente.
Mer om refinansiering
Når bør man refinansiere lån og gjeld

Det er ingen klar regel for når man bør refinansiere lån og gjeld. Mange eksperter råder folk med boliglån til å refinansiere den annethvert år, for å sikre seg lavest mulig rente.
Med tenke på gjeld uten sikkerhet, som forbrukslån, nedbetalingsordninger og kredittkortgjeld er det litt annerledes.
Da kan det være lurt å vurdere refinansiering så snart du har pådratt deg mer enn en gjeldspost. Det gjelder særlig dersom den ene er kredittkortgjeld, siden den ofte er kostbar. Hvis du mottar en kredittkortregning som du skjønner at det vil ta deg noen måneder å klare å betale, så bør du vurdere refinansiering.
Hvis det kun er snakk om å utsette en regning i en måned, så trenger du kanskje ikke gjøre det.
Dersom du mottar et inkassokrav, som du ikke klarer å betale, kan det også være en anledning til refinansiering. En åpen inkassosak kan føre til lavere kredittscore. I tillegg påløper det dyre gebyrer på en inkassosak som ikke blir løst raskt.
I verste fall kan den gå videre til inndrivning og betalingsanmerkning. Det er svært negativt for kredittverdigheten din. På lengre sikt kan det føre til dyrere renter, eller at du ikke får lån i det hele tatt. Dårlig kredittscore kan også føre til at du ikke får tatt opp abonnementer på mobiltelefon og strøm og andre ting. Du kan selv sjekke din egen kredittscore gratis, hos for eksempel Bisnode.
Det er i ytterste konsekvens, men uansett vil det være kostbart å la en inkassosak forbli uløst. Da vil det som regel være bedre samle den usikrede gjelden, og søke om refinansiering.
Mulige ulemper ved refinansiering
Det kan likevel være et par ulemper ved å refinansiere. De kan du imidlertid unngå ved å være bevisst på det du gjør.
- Kostbar nedbetalingstid
- Mulighet til økt forbruk
#1. Kostbar nedbetalingstid
Lang nedbetalingstid er mer kostbart enn å betale raskt. Ved at man får mulighet til å bruke hele 15 år på å betale tilbake usikret gjeld, vil den kunne bli mer kostbar. Derfor er det viktig å være nøye med å betale ned mer enn man må på lånet, når man har anledning til det.
Ikke la den lange nedbetalingstiden bli en «sovepute». Det lønner seg å betale ned på lånet fremfor å spare, og fremfor å bruke penger på forbruk som ikke er strengt nødvendig.
#2. Mulighet for økt forbruk
Når man får ned de månedlige utgiftene, er det med tanke på å bruke resterende penger på å betale ned på lånet.
Det er svært viktig at man ikke bruker mer penger på forbruk, i stedet for å betale ned på lånet.
Endre privatøkonomien i positiv retning
En refinansiering er en gylden mulighet til å snu privatøkonomien, og tilegne seg gode økonomiske vaner.
Ved å sette opp budsjett blir man bevisst på hva man bruker penger på, og dermed hva man kan la være å bruke penger på. Det kan være mange gode sparetips å hente på internett,.
Mange økonomieksperter anbefaler at man sparer litt penger hver måned, for å ha en buffer når det skjer noe uforutsett. Det er en fornuftig regel å følge – når man har betalt ned forbruksgjelden sin.
Det er imidlertid viktig å være klar over at det lønner seg å betale ned forbruksgjelden fremfor å spare. Så gjør det først.
Hvis du klarer å venne deg til mindre forbruk gjennom nedbetalingstiden, kan det hende du kan bruke samme beløp i måneden på å spare når du er ferdig med refinansieringslånet.
Sett opp budsjett før du refinansierer

Det er alltid viktig å ha god oversikt, for å få godt grep om privatøkonomien. Derfor bør du sette opp et budsjett. Du trenger det når du skal søke om lån til refinansiering, og du trenger det når du skal planlegge eget forbruk fremover.
Først må du sette opp alle inntektene dine. Dernest setter du opp alle utgiftene.
Vær nøye med å ta med alt. Det kan være en god hjelp å se på kontoutskrifter for noen måneder tilbake. Der ser du hva du har brukt penger på. Før utgiftene opp i ulike kategorier. Da kan du senere se nærmere på hvor du eventuelt kan kutte ned.
Du må føre opp utgifter til mat, husleie, strøm, forsikringer, abonnementer, klær, osv. Hvilke utgifter man har, varierer selvfølgelig mye etter hvilken livssituasjon man er i. Du kan finne tips om hvordan du setter opp et budsjett på nettet, for eksempel hos Nordea.
Når du har satt opp budsjettet, ser du hvor mye penger du har til overs hver måned. Dette er den summen du har råd til å bruke på et refinansieringslån. Husk da at du ikke lenger trenger å regne med utgiftene til hver av gjeldspostene du tidligere betalte på.
Gå også gjennom budsjettet for å se om du kan kutte ned på noen utgifter. Men vær realistisk, slik at du faktisk klarer å holde fast ved budsjettet ditt gjennom nedbetalingstiden.
Oppsummering
- Refinansiering = nytt lån som innfrir dyr gjeld, ofte med lavere rente og færre gebyrer.
- Søk hos flere banker med samme → velg lavest effektiv rente → utbetaling skjer raskt.
- De største fordelene er; lavere rente, færre gebyrer, én faktura/bedre oversikt, fleksibel løpetid og mulig bedre kredittscore over tid.
- Vurder refinansiering når du har flere gjeldsposter, høy kredittkortrente, inkasso/purregebyrer eller uoversiktlig økonomi.
- Lang løpetid øker totalkostnaden; lavere månedskostnad kan friste til mer forbruk – unngå det.
- Refinansiering med pant i bolig gir lavere rente (ofte ned mot ~4 %); uten sikkerhet går raskere, men har høyere rente.
- Med refinansiering uten sikkerhet kan du ofte refinansiere opp til 800 000 kr (varierer); behandling ofte samme dag, utbetaling 1–3 dager.
- Lag budsjett og få full gjeldsoversikt før du søker; bruk overskudd til nedbetaling og bygg buffer.
Vurderinger av refinans
Påkrevd





