Ordforklaringer innen lån

Er du i tvil om hva enkelte av ordene betyr i tekstene våre? Her har vi samlet de vanligste begrepene som brukes i privatøkonomisk sammenheng. Hvis du kommer over et ord eller uttrykk du er usikker på betydningen av, ta gjerne kontakt, så legger vi det gladelig til i ordlisten.

Annuitetslån
Avdrag
Avdragsfrihet
BankID
Betalingsanmerkning
Betalingsevne
Betalingshistorikk
Betalingsutsettelse
Blankolån
Debitor
Effektiv rente
Egenkapital
Egenkapitalkrav
Eksempelrente
Etableringsgebyr
Fast rente
Finansagent
Finansieringsbevis
Flytende rente
Foliorente
Forbrukslån
Forfallsdato
Forsinkelsesrente
Gjeldsbrev
Gjeldsforsikring
Hovedlåntaker
Hovedstol
Inkasso
Inkassosalær
Inkassoloven
Insolvent
Kausjonist
Kreditor
Kredittlån
Kredittramme
Kredittscore
Kredittsjekk
Låneforsikring
Medlåner
Mikrolån
Nedbetalingstid
Nominell rente
Pant/Pantesikring
Realkausjon
Refinansiering
Serielån
Smålån
Terminbeløp
Termingebyr
Annuitetslån

Når du har et annuitetslån betaler du den samme summen til banken hver månedlige termin. Det betyr at andelen avdrag er lavest på første termin, og øker ettersom du kommer nærmere siste termin.

Dermed er rentene høyest på første termin, og andelen renter reduseres ettersom den resterende gjelden blir mindre. Et annuitetslån gir altså like store regninger fra banken hver måned, men koster litt mer enn et serielån (les om serielån lenger ned i ordlisten)

Avdrag

Det månedlige terminbeløpet består av både avdrag og renter. Mens rentene er kostnaden du betaler for å få låne pengene, er avdraget en del av tilbakebetalingen av pengene du lånte.

Avdragsfrihet

Et lån kan ha avdragsfrihet en periode, for eksempel 3 måneder. I denne perioden vil du da betale kun de påløpte renteomkostningene. Dette er en ordning du finner på boliglån, billån, forbrukslån og andre typer finansiering.

BankID

BankID er en elektronisk signatur og legitimasjon som du bruker til å identifisere deg selv på internett. Dette er den mest utbredte og aksepterte elektroniske legitimasjonen i Norge. Alle norske banker bruker dette systemet, i tillegg til en rekke offentlige tjenester på nett.

Betalingsanmerkning

Dersom du unnlater å betale tilbake gjeld kan kreditoren (eller kreditors inkassoselskap) be om å få registrert en betalingsanmerkning i ditt navn. Dette kan kun gjøres etter bestemte regler.

En betalingsanmerkning vil da bli registrert hos kredittopplysningsbyråer. Søker du om et lån eller en kreditt  mens anmerkningen er registrert vil du høyst sannsynligvis få avslag. Betalingsanmerkninger slettes så snart gjelden er oppgjort.

Betalingsevne

Når du søker om for eksempel et forbrukslån må banken vurdere om du har god nok betalingsevne. Det vil si om du tjener nok til å klare rentene og avdragene, samtidig som du har penger nok til overs til andre levekostnader, og til å betale annen gjeld. En person med høy inntekt i forhold til gjeld og levekostnader, vil ha god betalingsevne.

Betalingshistorikk

Din betalingshistorikk er basert på alle tidligere betalinger på lån, kreditter, kredittkjøp, og så videre. Har du alltid betalt regningene innen forfall, vil betalingshistorikken din være god. Er du stadig sen med betalingene, og kanskje har hatt flere inkassosaker, vil betalingshistorikken være mindre god.

Betalingsutsettelse

Å få betalingsutsettelse vil si at du ikke må foreta en eller flere tilbakebetalinger i henhold til avtale. For eksempel kan du få betalingsutsettelse på 1-3 terminer på enkelte bankers forbrukslån. Rentene vil fortsatt løpe, og totalt sett vil lånet da bli tilsvarende dyrere.

Blankolån

Et blankolån betyr at du kan bruke pengene slik du selv vil. Dette i motsetning til for eksempel et pantesikret boliglån. Alle kreditter og forbrukslån er såkalte blankolån.

Debitor

En person som skylder penger kalles debitor, mens den som låner ut pengene kalles kreditor. Du er debitor når du for eksempel tar opp et forbrukslån fra Bank Norwegian.

Effektiv rente

Effektiv rente er de nominelle rentene pluss alle andre vanlige lånekostnader. Dette er som regel etableringsgebyr og termingebyr. Derfor er effektiv rente høyere enn de nominelle. Forskjellen på effektive og nominelle renter vil også bli stor dersom gebyrene er høye, og lånetiden kort.

Egenkapital

Egenkapital er pengene du selv stiller med når du skal kjøpe et objekt, og samtidig låne. Skal du kjøpe en bil til 100 00 kroner, og stiller selv med 30 000 kroner i egenkapital, låner du de resterende 70 000 kronene av et finansieringsselskap eller en bank.

Egenkapitalkrav

Det er vanlig med krav til egenkapital på de fleste lån som er store. Unntaket er forbrukslån uten sikkerhet. Skal du kjøpe eiendom kreves det egenkapital, og normalt må egenkapitalen utgjøre minst 15% av kjøpesummen.

Du kan få blant annet billån (og lån til andre typer kjøretøy) uten krav til egenkapital, men da blir som regel rentene høyere. Generelt er det slik at jo mer du stiller med i egenkapital, desto lavere blir rentene.

Eksempelrente

Alle banker og finansieringsselskap er lovpålagte å oppgi en såkalt eksempelrente. Dette kalles også låneeksempel. Det vil si at de oppgir hva et lån på en viss størrelse koster deres eksisterende kunder. Eksempelet vil derfor være et gjennomsnitt av kostnadene.

På forbrukslån, der rentebetingelsene fra samme bank vil variere ganske betydelig, er eksempelrenten ikke spesielt informativ. Dine renter kan bli betydelig lavere dersom kredittscoren din er høy (det vil si du anses som høyst kredittverdig). Rentene kan også bli høyere enn eksempelrenten, dersom kredittscoren din er lav.

Etableringsgebyr

Det er vanlig at du må betale et etableringsgebyr når du får et lån eller en kreditt. Gebyret er en engangsbetaling, og skal dekke banken eller finansieringsselskapets omkostninger når de etablerer lånet.

På forbrukslån er etableringsgebyret normalt mellom 0 (null) og 1 000 kroner. Størrelsen på lånet er ofte det som avgjør størrelsen på gebyret.

Fast rente

Det er vanlig at banker som tilbyr boliglån gir mulighet for faste renter. Dette er også vanlig for studielån. De faste rentene vil da gjelde for en bestemt tidsperiode, for eksempel 3 år.

Dersom foliorenten går opp, eller andre hensyn fører til at banken setter opp utlånsrenten sin, vil dette ikke påvirke ditt lån. Det samme gjelder dersom banken velger å sette ned utlånsrenten. Historisk sett er faste renter som regel dyrere enn flytende renter.

Finansagent

En finansagent er det samme som en låneagent, lånemegler, låneformidler, og andre betegnelser. Dette er selskap som innhenter lånetilbud på dine vegne. Agenten gjør dette fra banker selskapet samarbeider med. Tjenesten er uforpliktende og helt kostnadsfri for deg som er lånesøker.

Finansieringsbevis

Et finansieringsbevis kalles også lånebevis. Dette er en skriftlig bekreftelse fra banken som sier hvor stort lån du kan få til det spesifikke formålet du søkte om lån for.

For eksempel kan du få et finansieringsbevis som viser at du har fått innvilget et boliglån på en viss størrelse, og kan dermed legge inn bud på boligen. Det samme prinsippet brukes også for lån til kjøp av kjøretøy, hytte, båt og andre kapitalkrevende objekter.

Flytende rente

At et lån har flytende rente vil si at rentene endrer seg i takt med foliorenten, og i forhold til de generelle markedskreftene. Lav foliorente, og høy konkurranse, vil som regel bety at det er billigere å låne.

Foliorente

Foliorenten kalles også styringsrenten. Dette er rentene en bank betaler til Norges Bank når de selv låner penger, og som de deretter låner ut videre til sine kunder. Når foliorenten er lav blir som regel også dine renter lave.

Forbrukslån

Et forbrukslån er det samme som et blankolån, det vil si at du kan bruke pengene slik du selv vil. Banken du låner av vil likevel be deg oppgi formål. Dette for å sikre seg ta de ikke låner ut penger til kriminelle formål, for eksempel hvitvasking av penger.

Andre kjennetegn på forbrukslånene er at de fleste banker ikke krever sikkerhet av låntakeren. Rentene er derfor høyere enn på et pantesikret lån. Rentebetingelsene fastsettes også som regel etter en individuell vurdering, og de nominelle rentene ligger gjerne mellom 6% og 20%. Personer med god betalingsevne og kredittscore får lavere renter enn motsatt.

Forfallsdato

Forfallsdato er fristen for å betale en regning eller en termininnbetaling i tide. Betaler du ikke innen forfallsdatoen vil du motta en betalingspåminnelse. Uteblir betalingen også etter dette vil en kreditor normalt igangsette inkasso.

Forsinkelsesrente

Forsinkelsesrenter kalles også morarenter eller strafferenter. Dette er rentene du betaler ekstra på et økonomisk krav som ikke er overholdt i henhold til låne- eller kredittavtalen. Satsene fastsettes av Finansdepartementet.

Gjeldsbrev

Et gjeldsbrev er det samme som en låneavtale. Dette er kontrakten mellom deg som låner, og kreditor som du låner fra. Gjeldsbrevet (låneavtalen) beskriver betingelsene for lånet (avtalevilkår), hvordan nedbetalingen skal foregå, og så videre, og er rettslig bindende.

Gjeldsforsikring

Innholdet i en gjeldsforsikring vil variere i forhold til selskap avtalen er tegnet med. Forsikringen dekker som regel lån og gjeld ved tap av liv, dersom du blir sykemeldt over lang tid, eller om du mister inntektsgrunnlaget ved for eksempel ufrivillig arbeidsledighet.

I sammenheng med forbrukslån er det mer vanlig å ha såkalt låneforsikring. Dette er også en slags gjeldsforsikring, men den gjelder kun det lånet som er tilknyttet forsikringen. En gjeldsforsikring vil normalt gi dekning for alle lånene du har.

Hovedlåntaker

Når du tar opp et lån er du hovedlåntaker, og har hovedansvaret for at lånet tilbakebetales i henhold til låneavtalen. Begrepet brukes dersom du har kausjonist eller medlåntaker på lånet. Både kausjonister og medlåntakere kan bli holdt ansvarlig for tilbakebetalingen dersom hovedlåntaker ikke innfrir forpliktelsene sine.

Hovedstol

Låner du 100 000 kroner, er hovedstolen på lånet også 100 000 kroner. Dette er gjelden du tok opp, uten renter.

Inkasso

Inndrivelse av utestående gjeld kalles inkasso. En inkassosak kan iverksettes etter bestemte regler når en låntaker ikke betaler terminbeløpet i henhold til avtalen. Det samme gjelder ved kjøp på avbetaling, gjeld til kredittselskap, og betaling av andre regninger. Det er vanlig at kreditor bruker et inkassoselskap til å inndrive gjelden.

Inkassosalær

Et inkassosalær er et gebyr du må betale når et krav har gått til inkasso. Summen på salæret fastsettes av myndighetene, og vil variere i forhold til kravets størrelse.

Inkassoloven

Inkassoloven regulerer hvordan forfalte pengekrav skal inndrives, og hvordan inkassoselskapene kan drive sine virksomheter.

Insolvent

Dersom du ikke er i stand til å betale gjeld regnes du som insolvent.

Kausjonist

En kausjonist er en person som garanterer for gjelden til en hovedlåntaker. Praksisen er spesielt vanlig når unge mennesker kjøper sin første bolig, og trenger foreldrene til å garantere for lånet. Dersom du misligholder gjelden kan kausjonisten bli holdt ansvarlig for innfrielse av gjelden.

Les også om realkausjon lenger ned i ordlisten.

Kreditor

Alle som låner ut penger, eller på annet vis yter en kredittbasert tjeneste (for eksempel en strømleverandør, butikk som lar deg kjøpe på avbetaling, kredittkortselskap, og så videre) er kreditorer det øyeblikket du skylder de penger. Den som skylder pengene kalles da debitor.

Kredittlån

Et kredittlån er når du ikke får utbetalt lånet i sin helhet til kontoen din, men i stedet overfører selv etter behov. Dette er slik et kredittkort virker. Tidligere var det noen banker som tilbydde forbrukslån som var en type kredittlån, og der låntakerens renter ble beregnet kun av brukt kreditt.

Kredittramme

Dette begrepet er mest brukt i sammenheng med kredittkort og kredittlån. Kredittrammen er det beløpet du maksimalt kan benytte deg av.

Kredittscore

En kredittscore regnes ut av såkalte kredittopplysningsbyråer. Disse selskapene vekter og vurderer hvor stor risiko det er for en bank eller annen kredittyter å låne deg penger.

Lav score betyr større risiko enn høy score. Skalaen går hos flere kredittopplysningsbyråer går fra 0 (null) til 100, og gjennomsnittet for den norske befolkningen ligger da på rundt 55.

Kredittsjekk

Begrepene kredittsjekk og kredittvurdering betyr det samme. Dette er når for eksempel en bank undersøker din personlige økonomi, for å vurdere om de skal gi aksept på lånesøknaden din.

Opplysningene de bruker er offentlig tilgjengelige, for eksempel skattemeldingen din, verdier som er tinglyst, adresse i Folkeregisteret, med mere.

Låneforsikring

Mange banker med forbrukslån tilbyr låneforsikring. Forsikringen dekker normalt renter og avdrag på forbrukslånet i inntil 12 måneder dersom du blir arbeidsledig, sykemeldt eller permittert. Forsikringen vil ha en grense for hvor mye som dekkes. Den kan også gi rett til å få innfridd restgjelden ved kritisk sykdom eller død.

Les også om gjeldsforsikring lenger opp i ordlisten, som er en mer omfattende forsikring.

Medlåner

En medlåner eller medlåntakerer er når du tar opp et lån sammen med en annen person. Begge to er da juridisk ansvarlige for tilbakebetalingen av lånet.

Dette gir bankene bedre sikkerhet, og gjør det lettere å få lånet innvilget. Rentene kan også bli noe lavere. Noen banker som tilbyr ordningen krever at medlåntakeren er ektefelle.

Mikrolån

Et mikrolån er et forbrukslån, men der lånesummen er svært begrenset. Størrelsen på lånebeløpet er som regel under 20 000 kroner.

Nedbetalingstid

Nedbetalingstiden er tiden du avtaler å bruke på å tilbakebetale et lån. Dette oppgis som regel i enten antall år, eller antall terminer (månedlige innbetalinger).

Den maksimale nedbetalingstiden på et forbrukslån er 5 år. Et forbrukslån som i sin helhet går til å refinansiere annen gjeld kan få lenger nedbetalingstid etter bestemte regler.

Nominell rente

Den nominelle renten kalles også grunnrenten. Dette er avgiften banken krever for å låne deg penger. I tillegg må du normalt også betale gebyrer for etablering og for hver terminbetaling. Gebyrene og de nominelle rentene utgjør til sammen det som kalles effektive renter.

Pant/Pantesikring

Pant er en formuesgjenstand som tas som sikkerhet for at et krav skal oppfylles. Det mest vanlige eksempelet er når du tar opp boliglån for å kjøpe bolig. Banken tar da pant i boligen, og kan fremtvinge et salg av denne dersom du misligholder gjelden.

Et pantet objekt blir registret i Brønnøysundregistrene og tinglyst (eiendom i Eiendomsregisteret, andre objekter  i Løsøreregisteret). Dette betyr at objektet ikke kan selges uten at banken får oppgjør for gjelden.

Realkausjon

Realkausjon kalles også tredjemannspant, og betyr at kausjonisten har gitt utlåneren pant i realverdier som en tilleggssikkerhet. Det vil som regel si boligen eller annen verdi som eies av kausjonisten.

Refinansiering

I de fleste tilfeller betyr en refinansiering at du tar opp et nytt lån for å innfri annen gjeld fra flere kreditorer. Som regel snakker vi da om å samle små forbrukslån, gjeld fra kredittkort, eller gjeld fra kjøp på avbetaling, og ofte en kombinasjon av disse.

Det kalles også å refinansiere dersom du bytter bank for å få bedre rentebetingelser på kun et enkelt lån. I tillegg til at de fleste får lavere rentekostnader når de refinansierer, spares det også på antallet termingebyr, og økonomien blir mer oversiktlig.

Serielån

Når du har et serielån betaler du større terminbeløp i begynnelsen av låneperioden. Deretter synker terminbeløpet ettersom gjelden reduseres. Dette er fordi størrelsen på avdraget er det samme gjennom hele lånetiden, i motsetning til på et annuitetslån. Effekten er at de totale rentekostnadene blir noe lavere enn på et annuitetslån.

Smålån

Et smålån er det samme som et forbrukslån. Noen banker bruker begrepet mest i markedsføringssammenheng, og for å skille mellom ulike lånestørrelser. En vanlig grense for hva som regnes som smålån er når lånesummen er under 75 000 kroner.

Terminbeløp

Terminbeløp er summen av renter og avdrag for hver tilbakebetaling til banken. Et lån har som regel 12 terminer per år, og terminbeløp betyr da det samme som månedsbeløp.

Det finnes lån som betales tilbake i færre terminer, for eksempel kvartalsvis, men dette er ikke vanlig på forbrukslån, boliglån, billån, og så videre.

Termingebyr

De fleste lån og kreditter har et termingebyr som skal dekke bankens administrative kostnader. Gebyret legges til på den månedlige regningen, sammen med rentene og avdraget. Et vanlig termingebyr på forbrukslån er omtrent 40 til 50 kroner.

Meny