Stadig flere nordmenn investerer i kryptovaluta, og noen vurderer å låne penger for å komme i gang. Her ser vi på hvilke finansieringsmuligheter som finnes, hva de koster, og hvorfor du bør tenke deg grundig om før du låner til en så volatil investering.
Kryptovaluta som Bitcoin og Ethereum har gått fra å være et nisjefenomen til å bli noe de aller fleste har hørt om. Når mediene jevnlig melder om kraftige kursoppganger, er det ikke rart at noen vurderer å låne penger for å kjøpe seg inn.
Før vi ser på selve lånemulighetene, er det likevel viktig å være ærlig om hva en slik beslutning faktisk innebærer.
Hvorfor vurderer noen å låne penger til kryptovaluta?
Det er flere grunner til at folk tenker på å finansiere kryptokjøp med lån.
Den vanligste er rett og slett at man ikke har oppsparte midler tilgjengelig, men likevel ønsker å investere. Når man stadig leser om noen som har tjent store summer, kan det oppstå en følelse av at man går glipp av noe. Det engelske uttrykket «FOMO», altså frykten for å gå glipp av noe, beskriver dette godt.
Andre ser på det som en måte å bygge opp formue raskere enn de ville klart gjennom vanlig sparing. Tanken er enkel: hvis kursen stiger mer enn renten man betaler på lånet, sitter man igjen med en gevinst.
På papiret kan det høres fornuftig ut. I praksis er det en av de mest risikable måtene å bruke et lån på.
En risikabel kombinasjon
For å forstå risikoen må man se på to ting samtidig: hvordan kryptovaluta oppfører seg, og hvordan et lån fungerer.
Kryptovaluta er kjent for å være ekstremt volatil. Det betyr at verdien kan stige eller falle kraftig på kort tid. Det er ikke uvanlig at kursen beveger seg titalls prosent i løpet av noen få dager. Om du for eksempel hadde investert i Bitcoin 6. November i 2021, ville verdien ha falt over 70% et år senere.
Slike svingninger gjør det vanskelig, om ikke umulig, å forutsi hva investeringen din er verdt når neste lånebetaling forfaller.
Et lån er forutsigbart på en helt annen måte. Du må betale avdrag og renter til faste tidspunkter, uavhengig av om kryptoen din har steget eller stupt i verdi. Banken bryr seg ikke om hvordan investeringen din går. De vil ha pengene sine tilbake som avtalt.
Det er nettopp denne kombinasjonen som gjør det litt risikabelt. Hvis kursen faller samtidig som du sitter med et lån, kan du ende opp med å skylde penger på en investering som er verdt langt mindre enn det du lånte. I verste fall står du igjen med gjelden lenge etter at verdiene har forsvunnet.
Det er verdt å merke seg at både økonomer og forbrukerorganisasjoner som regel fraråder å låne penger til spekulative investeringer, nettopp av denne grunn. Du finner gode råd om ryddig privatøkonomi hos Forbrukerrådet.
Finansieringsmuligheter
Hvis du likevel velger å gå videre, bør du i det minste vite hvilke alternativer som finnes, og hva som skiller dem. I hovedsak er det tre måter å finansiere et kryptokjøp med lån på, i tillegg til noen alternativer som er verdt å vurdere.
#1. Forbrukslån uten sikkerhet
Et forbrukslån uten sikkerhet er kanskje det første mange tenker på. Slike lån er enkle å søke om, og du trenger verken å eie bolig eller stille annen sikkerhet for å få det innvilget.
Ulempen er renten. Lån uten sikkerhet har generelt betydelig høyere rente enn lån med pant, fordi banken løper en større risiko når den ikke har sikkerhet å gå på. Det betyr at terskelen for at en kryptoinvestering skal «lønne seg», blir tilsvarende høy. Kursen må ikke bare stige – den må stige mer enn det lånet koster deg i renter og gebyrer.
Vurderer du dette, bør du sammenligne flere tilbud. Renten settes individuelt, og forskjellene fra bank til bank kan være store. Søk med samme beløp og samme nedbetalingstid hos flere, og se på den effektive renten, som inkluderer alle gebyrer.
Tips: Se her for forbrukslån med lav rente: forbrukslån.no/lån-lav-rente
#2. Kredittkort
Kredittkort er et annet alternativ, og for mange det raskeste. Har du allerede et kort med ledig kreditt, har du i praksis et lån som er forhåndsinnvilget.
Men kredittkort er sjelden en god måte å finansiere en investering på. Renten på kredittkortgjeld er ofte enda høyere enn på vanlige forbrukslån, særlig hvis du ikke betaler hele regningen ved forfall. For noen kredittkort kan renten være oppmot 30%.
I tillegg behandler mange kryptobørser kjøp med kredittkort som et kontantuttak.
Det kan utløse gebyrer og renter fra første dag, uten den rentefrie perioden du vanligvis har på ordinære varekjøp. Sjekk derfor vilkårene for ditt eget kort nøye før du eventuelt gjør dette.
#3. Lån med sikkerhet
Lån med sikkerhet, for eksempel ved å refinansiere boliglånet eller ta opp et tilleggslån med sikkerhet i bolig, gir som regel lavere rente enn usikrede lån. Det er fordi banken har eiendommen som sikkerhet, og dermed tar en lavere risiko.
Lavere rente kan høres ut som et argument for nettopp denne løsningen. Men her ligger det en alvorlig hake: du setter boligen din på spill. Hvis kryptoinvesteringen går dårlig og du i tillegg får problemer med å betjene lånet, risikerer du i ytterste konsekvens tvangssalg av boligen.
Å belåne en trygg eiendel som bolig for å kjøpe en utrygg eiendel som kryptovaluta er noe de aller fleste rådgivere vil advare sterkt mot. Du flytter i praksis risiko fra noe stabilt over til noe svært ustabilt.
#4. Andre alternativer
Det finnes også noen mellomløsninger og alternativer som er verdt å nevne.
Privat lån fra familie eller venner kan i noen tilfeller være rimeligere enn et banklån. Da er det viktig å sette opp en skriftlig avtale, slik at det ikke oppstår misforståelser. Husk likevel at du risikerer å sette en god relasjon på spill dersom investeringen går galt.
Refinansiering kan være aktuelt hvis du allerede har dyr gjeld. Men å frigjøre penger gjennom refinansiering for å investere i krypto er noe helt annet enn å refinansiere for å redusere kostnadene sine. Det øker den samlede risikoen din, i stedet for å redusere den.
Det klart beste alternativet, rent økonomisk, er likevel å ikke låne i det hele tatt. Hvis du ønsker å investere i kryptovaluta, anbefaler de fleste at du kun bruker penger du faktisk har råd til å tape. I praksis vil det si oppsparte midler som ikke er bundet opp i nødvendige utgifter eller en økonomisk buffer.
Du kan for eksempel sette av et fast, lite beløp hver måned til investeringer, på samme måte som du sparer til andre formål. Da slipper du rentekostnader, og du unngår å havne i en situasjon der du skylder penger på noe som har falt i verdi.
Skatt på kryptovaluta og lånerenter
Et forhold mange glemmer, er skatt.
I Norge regnes gevinst på kryptovaluta som skattepliktig inntekt, mens et eventuelt tap som regel gir fradrag. Du er selv ansvarlig for å føre opp kjøp, salg og beholdning i skattemeldingen. Reglene kan oppleves som kompliserte, så det er lurt å sette seg inn i dem på forhånd. Skatteetaten har egne sider om hvordan kryptovaluta skal oppgis.
På den andre siden får du fradrag for renteutgiftene på lånet, akkurat som for andre lån. Det gjelder enten lånet er sikret eller usikret. Rentene trekkes fra den skattbare inntekten din, slik at du betaler litt mindre skatt.
Det er likevel viktig å ikke la skattefradraget bli et argument for å låne. Fradraget reduserer kostnaden noe, men du betaler fortsatt renter, og du sitter fortsatt med all risikoen knyttet til investeringen.
Slik vurderer du om det er verdt det
Hvis du fortsatt vurderer å låne til kryptovaluta, bør du i det minste stille deg selv noen ærlige spørsmål før du bestemmer deg.
Det aller viktigste er om du klarer å betjene lånet uansett hvordan investeringen utvikler seg.
Tenk deg at kryptoen du kjøper faller til halv verdi, eller blir helt verdiløs. Klarer du fortsatt å betale avdrag og renter hver måned med vanlig inntekt? Hvis svaret er nei, bør du ikke låne.
Det neste er å sette opp et realistisk budsjett. Da ser du hva du faktisk har til overs hver måned, og hvor mye et lån vil koste deg. En lånekalkulator kan hjelpe deg å regne ut både den månedlige kostnaden og totalkostnaden.
Til slutt bør du tenke gjennom tidshorisonten din. Et forbrukslån uten sikkerhet må betales tilbake innen fem år, mens kryptomarkedet kan svinge kraftig i mellomtiden. Det kan bety at du blir tvunget til å selge med tap for å betale ned lånet, selv om du egentlig hadde tenkt å sitte lenge med investeringen.
Tips: Se også vår artikkel om lån til aksjer på denne siden.
Oppsummert
Å låne penger for å investere i kryptovaluta er fristende når kursene stiger, men det er samtidig en av de mest risikable måtene å bruke et lån på. Kombinasjonen av en svært volatil investering og en fast tilbakebetalingsplikt kan føre til alvorlige økonomiske problemer dersom det går galt.
De vanligste finansieringsmulighetene er:
- Forbrukslån uten sikkerhet – enkelt å få, men høy rente
- Kredittkort – raskt, men ofte dyrest, og gebyrer kan påløpe fra dag én
- Lån med sikkerhet – lavest rente, men du setter boligen i fare
- Privat lån eller refinansiering – mulige alternativer, men øker risikoen
- Ikke låne, men spare – økonomisk sett det tryggeste valget
Uansett hvilken løsning du vurderer, gjelder de samme grunnreglene som for alle lån: sett opp et budsjett, lån aldri mer enn du klarer å betale tilbake, og sammenlign den effektive renten på flere tilbud. Og kanskje aller viktigst når det gjelder krypto – ikke invester for lånte penger du ikke har råd til å tape.