Forskjellig typer forbrukslån

  1. Hjem
  2. chevron_right
  3. Lån
  4. chevron_right
  5. Forskjellig typer forbrukslån

Bankene tilbyr forskjellige typer forbrukslån. Ofte er det snakk om mindre variasjoner innen rente, nedbetalingstid, beløp og bruksområde. Lån med lavest effektiv rente er selvsagt å foretrekke.

Alle forbrukslån har én ting til felles – nemlig at de leveres “uten sikkerhet”. Resultatet er at du som låntaker kan bruke pengene på hva du selv ønsker, uten at banken vil komme med innsigelser. For deg som bankkunde betyr det økt fleksibilitet.

Tradisjonelle forbrukslån

Med et tradisjonelt forbrukslån kan du låne inntil 600 000 kroner med 15 års nedbetalingstid. Rentenivået fastsettes på bakgrunn av en kredittsjekk og hva banken mener er risiko for mislighold. Har du fast jobb, lav gjeld og eier din egen bolig, er sjansen stor for at banken vil tildele deg en høy kredittscore, med de fordelene som følger.

Det er fullt mulig å skaffe et forbrukslån med effektiv rente under 10 prosent. Mange banker tilbyr også avdragsfrihet til kundene sine hvis de oppfyller visse vilkår. Statistikk fra norske myndigheter viser at tradisjonelle forbrukslån ofte benyttes til finansiering av feriereiser, oppussing og generelle hobbyprosjekter.

Husk å alltid sammenligne vilkår og betingelser på forbrukslån før du sender inn en lånesøknad

Hvilken type forbrukslån er best?

Blant de forskjellige typene forbrukslån er det i hovedsak én ting som gjelder – lånets effektive rentenivå. Hvilket lån du velger har derfor egentlig ikke så mye å si, så lenge du betaler de laveste kostnadene markedet kan tilby. Effektive renter inkluderer alle kostnader som er bakt inn i lånet – slik som etableringsgebyr og terminavgift. Den effektive renten justerer seg også i henhold til nedbetalingstiden, og baserer seg på en 12 måneders periode. Derfor kan det lønne seg å søke om lån hos flere banker samtidig, med håp om å motta et bedre tilbud.

En utvikling de siste årene har vært å tilby forbrukslån maskert som noe annet, med bruk av termer som “ferielån” og “oppussingslån”. I realiteten er det fortsatt snakk om et lån uten sikkerhet, der pengene kan benyttes til det man selv ønsker. For å kunne regnes som en egen kategori innen forbrukslån må produktet ha en unik egenskap. Det kan være seg i form av lånebeløp, avdragsfrihet eller krav til nedbetaling. At lånet benyttes til en feriereise, oppussing eller andre spesifikke formål har derfor ingen betydning. Alle forbrukslån leveres uten slike begrensninger, så det kan heller regnes som en markedsførings-gimmik.

Smålån

Det som skiller forbrukslån fra smålån er lånebeløpet. For smålån er den normale grensen  25 000 kroner . Denne typen lån har likevel et par indirekte fordeler som er verdt å få med seg. For det første er disse lånene langt enklere å få innvilget siden lånebeløpet utgjør mindre risiko for bankene.  Banken vil derfor være mer fleksibel når den vurderer kredittverdigheten til søkeren.

For det andre har gebyrene på smålån en tendens til å være lavere. Mange banker velger for eksempel å skru opp etableringsgebyret i takt med lånebeløpet. Forskjellene kan være alt fra 100 til 1 000 kroner, avhengig av hvor mye penger man låner. Generelt kan vi si at smålån er enklere å få innvilget, med potensielt lavere utgifter.

Smålån vil som regel ha lavere gebyrer enn ordinære forbrukslån, men bankenes rentenivå på smålån har likevel store variasjoner

Mikrolån

De siste årene har det vokst frem en nisje innen forbrukslån, der selskaper spesialiserer seg på det som kalles for “mikrolån”. Slike lån utgjør som regel noen få tusenlapper med en nedbetalingstid mellom 1 til 6 måneder. Mikrolån er noe vi anbefaler deg å styre unna, ettersom effektive renter fort kan gå opp mot 2 000 prosent. Kun et lite antall banker tilbyr denne typen forbrukslån i Norge, og bransjen er preget av mye mislighold.

Mikrolån kan være enklere å få innvilget, med rykter om søknader som godkjennes til tross for at kunden har utestående inkassosaker. Etter vår mening er ikke det noen fordel, da inkasso er et tegn på økonomisk problemer hos den som søker. Å gi disse låntakerne tilgang på mer gjeld (til svært høy rente) øker kun risikoen for mislighold.

SMS-lån

SMS-lån er en annen nisje innen markedet for forbrukslån som i dag er tilnærmet forsvunnet. Bankene hintet til at en søknad via tekstmelding var alt de trengte for å utbetale pengene. For det første var markedsføringen misvisende, da alle låneavtaler må signeres på papir eller elektronisk via BankID. For det andre er man fortsatt nødt til å sende inn dokumentasjon på inntekt i form av fjorårets selvangivelser og de to siste lønnsslippene fra arbeidsgiver. Som følge av krass kritikk valgte de fleste bankene derfor å trekke denne typen reklame fra norske medier.

Verdt å merke seg er også den teknologiske utviklingen vi har sett de siste årene. Majoriteten av nordmenn benytter i dag smarttelefon, som gjør det mulig å signere gjeldspapirene på bankens hjemmeside. Takket være BankID på mobil kan man også signere gjeldsavtalen elektronisk, noe som har gjort jobben mye enklere for norske bankkunder.

Med Bank-ID på mobil, kan man rask, enkelt og trygt signere låneavtalen elektronisk

Finnes det andre typer lån uten sikkerhet?

Ikke alle lån uten sikkerhet defineres som et forbrukslån, der kredittkort er et godt eksempel. Sistnevnte har derimot noen ulemper som gjør at det skiller seg fra mer tradisjonelle lån til forbruk. Da sikter vi spesielt til en kort nedbetalingstid, høye effektive renter og mindre fleksibilitet. Blant de forskjellige typene forbrukslån er nok “smålån” det nærmeste man kommer et kredittkort.

Refinansiering

Refinansiering er en prosess der du som låntaker erstatter et (eller flere) eksisterende lån i bytte mot ny gjeld. Løsningen byr på to spesifikke fordeler – i form av lavere effektive renter og mindre papirarbeid. Blant de som søker om refinansiering er det mange som har havnet i en økonomisk hengemyr. Ofte er det snakk om flere lån i forskjellige banker med høy effektiv rente.

Å håndtere flere slike lån med høy rente kan være krevende. Det innebærer dessuten en økt fare for inkasso hvis man faller bakpå betalingene. Den smarteste løsningen i en slik situasjon er derfor å søke om refinansiering. Får man tilslag, vil banken nedbetale alle (eller deler) av de utestående regningene, som konverteres til én lånepakke. Refinansiering er blitt en svært vanlig løsning blant gjeldstyngede nordmenn og refererer ikke kun til forbrukslån. Løsningen er også hyppig brukt blant boliglånskunder, der små renteforskjeller kan gi store besparelser. For at refinansiering skal innvilges, stiller banken som regel krav om at pengene må benyttes til nedbetaling av eksisterende gjeld, samt at man ikke har registrerte betalingsanmerkninger.

Meny