Alt om purregebyr

Et purregebyr er et gebyr som legges til når du ikke betaler en faktura før forfallsdatoen. Men hva er egentlig reglene for purregebyr, og hvordan bestemmes satsen? I denne artikkelen får du alt du må vite om purregebyr.

Hva er purregebyr?

De fleste av oss har opplevd å glemme å betale en faktura, og dermed få en betalingspåminnelse, eller en purring, som det også kalles. Mange sliter også med mye gjeld, og kan derfor ha vansker med å få betalt regningene sine i tide. Da skal du vite at det ikke er purregebyret i seg selv som gjør et ubetalt betalingskrav kostbart, men at dette bør tas som en oppfordring om å betale kravet snarest mulig.

Et purregebyr er et gebyr som du må betale i tillegg til beløpet du skylder på en faktura, om denne ikke er betalt i tide. Alle fakturaer har en forfallsdato. Denne datoen viser til fristen for å betale fakturaen. Hvis du enda ikke har betalt fakturaen når forfallsdatoen har passert, vil du få en purring.

På denne purringen kan det ofte legges til et purregebyr. Gebyret skal dekke de ekstra kostnadene bedriften får av at du ikke betalte kravet før forfallsdatoen. Dette innebærer ofte administrative kostnader.

Purregebyr kan oppstå om du for eksempel er for sen med å betale et avdrag på boliglånet, for sen med husleie, med å betale for varer som er bestilt på internett, tjenester, kommunale avgifter eller lignende. Alle fakturaer kan ilegges purregebyr.

Tips: Se også vår artikkel om etableringsgebyr.

Hva sier loven om purregebyr?

Det er inkassoloven og forsinkelsesrenteloven som regulerer reglene om purregebyr og dets størrelse.

I inkassoloven står det at det kun kan sendes ut en purring med purregebyr om det har gått 14 dager siden forfallsdatoen. Purringen skal være skriftlig eller sendt via elektronisk post, og inneholde alle opplysninger om kravet, som hvem som krever pengene, opprinnelig forfallsdato, ny forfallsdato og purregebyr. Man kan bare legge til et purregebyr på to purringer til sammen.

I forsinkelsesrenteloven er det regulert at purregebyret maks skal være på 35 kroner. Maksbeløpet kan endres hvert halvår. Denne makssummen innebærer en trygghet om at bedrifter ikke kan operere med egne satser som overgår dette.

Det påpekes her at hvis det ikke står en forfallsdato på betalingskravet, kan det legges til et purregebyr først etter 30 dager fra opprettelsesdatoen. Videre står det at purringen må ha en forfallsdato som minst er 14 dager frem i tid.

Hva skjer om jeg ikke betaler purregebyret?

Om du ikke betaler et krav før forfallsdatoen, vil det legges til flere renter og gebyrer, og det kan fort bli kostbart for deg. Vi skal se at veien ikke er veldig lang fra et lite purregebyr på 35 kroner til du ender opp med et mangedoblet betalingskrav.

Det vil alltid, uten unntak, lønne seg å betale kravet så raskt du har penger til det, eller ser at du har glemt å betale innen forfallsdatoen. Men skulle du la kravet stå ubetalt også etter første purring, vil følgende skje, i denne rekkefølgen:

#1. Du får en purring (noen ganger to)

Det første som skjer, er at legges til en forsinkelsesrente. Denne er nå i 2024 på 12,5 prosent. Renten kan legges til fra første dag etter forfallsdatoen.

Du finner forsinkelsesrenten sammen med purregebyret på første (og andre) purring. Noen bedrifter sender ut inkassovarsler, og dette er i grunnen det samme som purringer.

Det vil legges til ett purregebyr per purring. Det betyr at om du ikke betaler det du skylder ved første purring, vil du få et nytt purrebeløp ved neste purring, og så videre.

#2. Kravet oversendes inkasso

Om du ikke betaler etter å ha mottatt purring eller inkassovarsel, vil saken oversendes til inkasso. Da får du et inkassokrav med 14 dagers betalingsfrist. Her vil det legges til enda flere gebyrer i tillegg til purregebyret og forsinkelsesrenten. Du må blant annet betale en inkassosats på 700 kroner, forsinkelsesgebyr på 460 kroner, rettsgebyr på 1277 kroner og inkassovarselgebyr på 35 kroner. Les mer om inkassosatser hos Intrum.no.

#3. Du får en betalingsanmerkning

Ubetalte krav vil gi deg betalingsanmerkninger. Disse anmerkningene brukes for å vise en dårlig betalingshistorikk. En betalingsanmerkning vil ikke koste deg noe i den forstand, men den vil gi deg en dårlig kredittscore i kredittvurderinger, og dermed også avslag på nye lån og inngåelse av nye avtaler.

#4. Namsmannen kan iverksette tvangssalg/tvangstrekk

Siste instans er namsmannen. Her havner de kravene som ikke ble betalt under inkassobehandling. Namsmannen er en kommunal etat som kan innvilge tvangssalg av eiendom og tvangstrekk i lønn, for at kreditorene skal få tilbake pengene de har lånt deg.

Vil det alltid legges til et purregebyr ved for sen betaling?

Det er ikke slik at bedriften må legge til et purregebyr, men mange gjør det. Det betyr at det er fullt mulig å motta en betalingspåminnelse uten et purregebyr. Du kan oppleve at purringen kommer allerede noen dager etter forfall. Regelen om at det må ha gått 14 dager etter forfallsdatoen, gjelder ikke for betalingspåminnelser uten purregebyr.

Slik unngår du purregebyr

For å unngå å måtte betale mer enn nødvendig, er det viktig at du betaler regningene dine før forfallsdatoen. Her får du noen tips for å gjøre det lettere å unngå purregebyr:

#1. Opprett faste trekk

Det første du bør gjøre, er å opprette automatiske trekk i nettbanken. Her kan du bruke AvtaleGiro eller eFaktura. Med AvtaleGiro vil trekkene skje helt automatisk, mens med eFaktura må du gå inn å godkjenne trekket på forhånd.

På denne måten slipper du å passe på alle de ulike forfallsdatoene på de faste trekkene, som for eksempel mobilabonnement, betaling av barnehage/SFO, internett og lignende.

#2. Lag et budsjett

Vi anbefaler deg at du lager deg et budsjett. I budsjettet legger du inn alle faste og variable utgifter. Med et slikt verktøy kan du se hvor pengene går, og få bedre oversikt over egen økonomi. Da kan det bli lettere å sette av penger til betaling av de ulike fakturaene.

#3. Opprett påminnelser i kalenderen

For å unngå at det legges til purregebyr, kan du legge inn forfallsdatoene i kalenderen på mobiltelefonen. En god vane er å legge det inn med én gang du mottar en faktura. Da vil du få en påminnelse når kravet skal betales.

#4. Sjekk alle opplysninger

Om du har fått en purring med et purregebyr, bør du sjekke om alle opplysninger stemmer før du betaler. Noen ganger kan det skje feil. Sjekk at purregebyret ikke overstiger det lovfestede maksbeløpet.

Hvis du mener at noe er feil, må du ta kontakt med kreditor med én gang. Avvent betalingen i så tilfelle. Om du ikke kommer til enighet med kreditor, kan du søke hjelp hos en jurist eller Forbrukerrådet.

#5. Refinansier gjeld

Har du mye gjeld, og synes det er vanskelig å holde oversikt over forfallsdatoer på de ulike lånene, kan det være smart å refinansiere. Et refinansieringslån fungerer slik at du låner penger for å betale ned kostbar gjeld. Flere lån samles derfor i ett lån, og du vil lettere kunne holde oversikt over når avdragene skal betales.

#6. Sørg for å betale hele kravet inkludert renter og gebyrer

Hvis du har fått et purregebyr på grunn av for sen innbetaling, vil det ikke hjelpe å bare betale det ordinære beløpet i seg selv. Sørg for at du alltid betaler inn renter og gebyrer som er lagt til i tillegg. Hvis ikke kan disse ekstrabeløpene også havne i inkasso og det som verre er.

Oppsummering

1. Et purregebyr kan legges til alle fakturaer, så lenge det har gått 14 dager etter forfallsdatoen, og kravet fortsatt står ubetalt. Purregebyret skal dekke kreditors administrative kostnader knyttet til purringen. Du kan få en eller to purringer, og kreditor kan selv velge om disse skal ha purregebyrer eller ikke.
2. Det er forsinkelsesrenteloven og inkassoloven som regulerer purregebyr og andre forsinkelseskostnader. Her står det at maksbeløpet for purregebyr er på 35 kroner anno 2024. Videre påpekes det at en purring skal ha 14 dagers betalingsfrist.
3. Hvis du ikke betaler purregebyrer og kravet i sin helhet, vil saken oversendes til inkasso. Da vil du motta et inkassokrav. Når krav behandles her, vil det legges til mange renter og gebyrer, og dette vil raskt bli kostbart. Du vil også få en betalingsanmerkning. I verste fall kan namsmannen tvangsselge boligen din eller innvilge tvangstrekk i lønn. Husk at det alltid lønner seg å betale et krav så raskt som mulig når du oppdager at forfallsdatoen er passert.
4. For å unngå purregebyr, bør du opprette faste trekk i nettbanken, som AvtaleGiro eller eFaktura. Dette kan være til god hjelp for å få færre forfallsdatoer å holde rede på. I tillegg bør du opprette påminnelser i kalenderen på mobiltelefonen for andre forfallsdatoer. Refinansiering kan være smart om du har mange smålån og mye kostbar gjeld.