Nedbetalingsplan – velg riktig nedbetalingsplan på lånet

Trenger du forbrukslån, men lurer på hvilken nedbetalingsplan du bør velge? Generelt sett bør den være kortest mulig. Jo færre terminer lånet løper over desto lavere blir de totale lånekostnadene.

Hva er nedbetalingsplan?

Kort fortalt er en nedbetalingsplan det antallet terminer du velger på lånet. Hvert år har vanligvis like mange terminer som måneder, men det finnes også lån som betales kvartalsvis. I så tilfelle vil planen inneholde 4 terminer. Alle forbrukslån har imidlertid 12 terminer per år.

Før vi går igjennom de ulike faktorene som du bør tenke på når du velger nedbetalingsplan, beskriver vi noen forhold ved forbrukslån som vil innvirke på valget ditt.

  • Størrelsen på et forbrukslån er som regel mellom 5 000 og 500 000 kroner.
  • Rentene er normalt fra 7% og opp mot 20%.
  • Rentetilbudet du mottar vil bestemmes i forhold til din kredittscore og betalingsevne.
  • Størrelsen på lånet påvirker også hvilke renter bankene er villige til å gi deg.
  • Lånet må gjøres opp innen maksimalt 5 år.

Nedbetalingsplanen vil dermed kunne bli ganske annerledes i forhold til både lånesummen og rentene du ender opp med. Låner du mye vil rentene normalt blir lavere. En høy lånesum vil likevel gjøre at du sannsynligvis må velge en lenger nedbetalingstid for å klare avdragene. I alle tilfeller må du innfri lånet innen 5 år. Unntaket er om du refinansierer. Da vil lånetiden kunne bli på maksimalt 15 år.

De fleste banker gir individuelle rentetilbud på lånene sine. Derfor bør du alltid skaffe deg mange tilbud før du bestemmer deg.

Du velger nedbetalingsplan selv

Når du fyller ut søknaden om forbrukslån velger du selv hvilken nedbetalingsplan du vil ha. Sammen med å velge lånesum er dette som regel det første steget i skjemaet, uansett om du søker direkte til en bank eller via låneagent.

Du bør ha en klar formening om hvor store månedlige innbetalinger du kan klare. Vi anbefaler at du setter opp et realistisk budsjett du kan forholde deg til. Bruk dette som utgangspunkt for både hvilken sum du låner, og hvilken nedbetalingsplan du velger.

Eksempel på månedssum og totalkostnader

Teoretisk sett burde du betale absolutt alt du klarer i avdrag på et lån. Å doble størrelsen på avdragene kan redusere rentekostnadene med 100% eller mer.

Du kan få et visst inntrykk av kostnadene og månedssummene ved å se på de gjennomsnittlige rentene som gis på ulike lånestørrelser. Husk at dine renter blir annerledes. Er kredittscoren din god vil rentene bli lavere, og omvendt.

Eksempelet viser hvordan både månedssummen du må betale og de totale lånekostnadene påvirkes av hvilken nedbetalingsplan du velger. Vi bruker her en rente som er omtrent det gjennomsnittet av søkerne kan forvente seg.

  • Forbrukslån på 100 000 kroner.
  • Effektive renter – 13%.
  • 1 år – Lånekostnad 8 500 kroner – Månedskostnad 9 000 kroner.
  • 2 år – Lånekostnad 16 000 kroner – Månedskostnad 4 800 kroner.
  • 3 år – Lånekostnad 24 000 kroner – Månedskostnad 3 400 kroner.
  • 4 år – Lånekostnad 32 000 kroner – Månedskostnad 2 700 kroner.
  • 5 år – Lånekostnad 40 000 kroner – Månedskostnad 2 300 kroner.

Eksempelet viser tydelig hvordan totalkostnadene og månedssummene henger sammen med din valgte nedbetalingsplan. Vi ser også viktigheten av å betale raskt ned på lånet. Spørsmålet er hva du klarer å betale hver måned.

Effektive renter er de nominelle rentene pluss etableringsgebyr og termingebyrene. Bruk dette tallet eller totalkostnadene når du sammenligner lånetilbud på like summer og med lik nedbetalingsplan.

Endre til lengre nedbetalingsplan

Den nedbetalingsplanen du velger når du tar opp lånet er ikke bindende. Du kan når som helst endre den, men med ulike regler i forhold til om du vil korte ned eller forlenge nedbetalingstiden.

  • Lengre nedbetalingstid – Du kan som regel søke om å få lenger nedbetalingstid. Grensen er likevel satt slik at lånet må være nedbetalt innen maksimalt 5 år.
  • Lengre nedbetalingstid refinansiering – Dersom lånet i sin helhet er brukt til refinansiering, og du har fått lavere lånekostnader etter refinansiering, kan du ha en nedbetalingsplan på inntil 15 år. Men, aldri lenger enn den resterende nedbetalingstiden på de lånene du innfridde da du refinansierte.

Merk deg at bankene ofte krever et gebyr når du forlenger nedbetalingstiden. Gebyret er imidlertid ikke all verden, og normalt på 200 til 300 kroner.

Endre til kortere nedbetalingsplan

Fått høyere lønn? Ring banken din og be de redusere nedbetalingstiden på lånet ditt. Da får du enda mer effekt av de ekstra pengene.

Å korte ned på din nedbetalingsplan er en langt enklere affære. Fordi alle forbrukslån har flytende renter vil det ikke bli aktuelt med beregning av over- eller underkurs.

  • Kortere nedbetalingstid – Du kan når som helst kontakte banken din og be de redusere antallet terminer. Størrelsen på avdragene vil da øke. Tenk igjennom hvor mye du ønsker og klarer å betale per måned, og be banken justere nedbetalingstiden i henhold til den summen du kom frem til.

Førtids innfrielse og ekstra avdrag

Du har også rett til å betale ekstra avdrag eller innfri lånet i sin helhet når som helst i låneperioden. I begge tilfeller vil banken kun kreve at du betaler påløpte renter og gebyrer.

Dersom du betaler ekstra avdrag, for eksempel fordi du har fått bonus på jobben, mye feriepenger, penger tilbake på skatten, arv, eller lignende, har du to valg.

  1. Du kan opprettholde det antallet terminer som gjenstår.
  2. Du kan be banken redusere antall terminer.

La oss tenke oss at du for eksempel har et lån der resterende gjeld er 100 000 kroner. Du betaler et ekstra avdrag på 10 000 kroner, og har nå 90 000 kroner igjen på gjelden. Det vanlige er at banken opprettholder antallet terminer som gjenstår. Det betyr at hver månedlig innbetaling (renter + avdrag) nå blir lavere.

Alternativet er å be banken opprettholde størrelsen på avdragene slik at innbetalingene blir de samme. Da blir antall terminer redusert. Dette vil du spare penger på fordi du da får rentebærende gjeld over kortere tid.

Du bør kontakte banken på forhånd dersom du skal innfri lånet førtids. Banken kan da regne ut rentekostnadene som løper frem til den dagen du foretar innfrielsen.

Dersom du søker om avdragsfrihet

En del banker tilbyr at låntakerne får en eller flere perioder med avdragsfrihet. Ofte er det snakk om personer med betalingsproblemer og som trenger pengene til andre krav. Det hender også at folk søker om avdragsfrihet fordi de står mellom to jobber, og dermed har lavere inntekt i en kort periode.

Avdragsfrihet betyr at de totale lånekostnadene vil øke (rentene løper lenger). I forhold til din nedbetalingsplan kan en avdragsfri periode løses på to måter.

  1. Du betaler større avdrag enn normalt på de resterende terminene.
  2. Du får endret nedbetalingsplanen slik at datoen for når lånet er ferdig nedbetalt blir forskjøvet frem i tid.

Det første alternativet er bedre rent økonomisk. Du vil tape litt penger i begge tilfeller, men tapet blir her lavere.

Utnytt nedbetalingstiden når du har flere lån

Skal du betale ned på flere lån lønner det seg å fokusere på det dyreste først. Du kan frigjøre midler til dette ved å redusere avdragene på de rimeligste lånene.

Et relativt smart triks når du skal betale ned på flere lån er å utnytte den muligheten vi beskrev i avsnittet ovenfor. La oss tenke oss at din samlede gjeldsbyrde ser slik ut:

  • Studielån (20 år) – 400 000 kroner – Månedskostnad 2 000 kroner.
  • Billån (5 år) – 150 000 kroner – Månedskostnad 3 000 kroner.
  • Forbrukslån (4 år) – 100 000 kroner – Månedskostnad 2 700 kroner

Hvis du i et slikt tilfelle får avdragsfrihet eller betalingsutsettelsestudielånet vil du ha rundt 2 000 kroner mer i måneden til disposisjon. Dette er penger som ville gjort deg i stand til å korte ned nedbetalingstiden på forbrukslånet med hele to år. Du ville likevel hatt omtrent de samme utgiftene hver måned. I så fall ville du spart omtrent 16 000 kroner på forbrukslånet hvis vi har som utgangspunkt betingelsene vi brukte i eksempelet ovenfor.

En del av de sparte 16 000 kronene ville gått tapt i de påløpte rentene på studielånet. Knepet ville likevel lønnet seg.

Hvis du har flere forbrukslån eller gjeld til kredittkort vil det lønne seg mest å samle dette i et større lån. Les mer om dette her.

Oppsummering

En oppsummering når det gjelder nedbetalingsplan for et lån er enkel. Det lønner seg alltid å ha så kort nedbetalingstid som mulig. Du vil ikke få mer enn inntil 5 års nedbetalingstid på et forbrukslån, med mindre lånet skal brukes til å refinansiere dyrere gjeld.

Et lån som nedbetales på for eksempel 2 år fremfor 4 år blir ofte dobbelt så billig.

Å endre en nedbetalingsplan er enkelt dersom du skal korte ned på antallet terminer. Dette har du rett til å gjøre når som helst, og bankene kan ikke ta seg ekstra betalt på noe vis. Det er derimot ikke sikkert du får innvilget en søknad om å forlenge nedbetalingstiden.

Meny