Færre misligholdte forbrukslån etter at gjeldsregisteret kom

Etter en lang periode med vekst, melder flere banker nå at de utsteder færre forbrukslån. Det ser også ut til at antallet misligholdte lån er i ferd med å reduseres. Mye av dette skyldes innføringen av gjeldsregisteret. Samtidig viser bankenes tall at det er flere som bruker forbrukslån til refinansiering av dyrere gjeld.

Det snudde med gjeldsregisteret

I Finanstilsynets rapport ”Finansielt utsyn” som ble publisert i juni 2019, ble det påpekt at antallet misligholdte forbrukslån fortsatt økte på det tidspunktet. Dette var kun noen uker før gjeldsregisteret ble operativt.

Da tilsynet publiserte et nytt ”Finansielt utsyn” i desember 2019, omtrent et halvt år inn i gjeldsregisterets levetid, viste tallene at trenden var snudd på to viktige punkter. Antallet forbrukslån som gis ut er færre, og det er samtidig en nedgang i antallet misligholdte lån.

Etterslep på mislighold

At antallet misligholdte lån var økende skyldtes naturlig nok det at også antallet utstedte lån økte. Det som er verdt å merke seg er at misligholdet hadde en enda større oppsving umiddelbart etter at antallet innvilgede lån gikk ned.

Årsaken er at tidligere tok mange opp nye lån for å betjene de gamle, og havnet dermed i en slags gjeldsspiral. Når det så ble vanskeligere å fortsette karusellen, ble mislighold resultatet. Det nye rapporten fra Finanstilsynet tilsier at også denne midlertidige trenden nå sannsynligvis har snudd.

Mindre uvettige opptak av forbrukslån

Det er heldigvis vanskeligere nå å ta opp ny kreditt for å betjene den gamle. Mange velger istedet å refinansiere for å kvitte seg med dyr gjeld.

Alle nye lån uten sikkerhet som ble tatt opp i tiden mellom to skatteoppgjør, ville tidligere vært skjulte for bankene. Her måtte bankene stole på opplysningene de fikk fra søkerne. Det medførte at enkelte tok opp langt mer i lån enn de hadde økonomi til å betjene, og fra flere banker på samme tid.

Mange av disse personene finner vi blant de omtrent 30 000 i Norge som har over 1 million i forbruksgjeld. Med effektive renter på cirka mellom 8% og 17%, betyr det for disse at de betaler fra 80 000 til 170 000 kroner bare i renter hvert år. Dette er det heldigvis mer eller mindre slutt på nå.

Bankene har bedre oversikt

Gjeldsregisteret gir bankene et betydelig bedre grunnlag når de vurderer lånesøknadene. I registeret oppføres alle forbrukslån og kreditter som er uten sikkerhet. Usikret gjeld registreres også umiddelbart, slik at det er umulig å holde lånene skjulte for bankene.

Annen gjeld som er pantesikret, for eksempel boliglån og billån, har bankene alltid hatt full oversikt over. Slike lån blir registrerte i Brønnøysundregistrene, og opplysningene innhentes automatisk når banken foretar en kredittvurdering.

Skjerpede krav når bankene vurdere lånesøknadene

Bankene må blant annet ta hensyn til at du skal ha penger nok til også vanlige levekostnader, før de kan innvilge deg et nytt lån.

Innføringen av gjeldsregisteret må ses i sammenheng med Finanstilsynets innskjerpede utlånskrav. De fleste endringene kom på plass i 2017, etter periode med kraftig vekst i forbrukslån og kredittkort.

Dette er de tre mest relevante punktene som gjelder i dag:

  • Gjeldsgrad – Banken skal ikke gi lån som gjør at kundens samlede gjeld blir på mer enn fem ganger årsinntekten. Det betyr at om du tjener 300 000 kroner i året, kan din totale gjeld ikke overstige 1,5 millioner kroner. Er gjelden din 1,4 millioner, vil du da maksimalt kunne få 100 000 kroner i forbrukslån (eller annen kreditt).
  • Betjeningsevne – Banken må også ta hensyn til at lånekunden skal ha inntekt nok til å tåle en renteøkning på minst 5% på alle lån. Denne beregningen tas i sammenheng med at låntakeren skal ha penger nok til generelt livsopphold. Du må med andre ord ha mer penger igjen av lønningen, etter at alle utgiftene er betalt, for å få lån uten sikkerhet.
  • Avdragsbetaling – Bankene er pålagte å kreve at du betaler ned på lånet månedlig. Dette betyr at det er slutt på de såkalte brukskredittene som virket på samme vis som kredittkort. Den månedlige avdragsbetalingen må i tillegg være slik at du har nedbetalt lånet innen maksimalt fem år. Tidligere var denne grensen 15 år.

Flere lån til refinansiering

Et annet positivt trekk ved utviklingen er at det er en økende andel usikrede forbrukslån som går til refinansiering. Utviklingen her tyder på at det er flere som er blitt mer bevisste på å holde lånekostnadene nede.

Dette er de vanligste situasjonene der refinansiering av usikret gjeld er aktuelt:

  • Refinansiering av gjeld fra kredittkort – fordi rentene i kortene alltid er høyere.
  • Refinansiering av flere små forbrukslån – fordi smålån som regel har høyere renter enn større lån.
  • Refinansiering av både kredittkortgjeld og små forbrukslån – fordi det lønner seg å samle gjeld.
  • Refinansiering av enkeltstående forbrukslån – fordi det kan være mulig å finne et tilsvarende lån med lavere kostnader.

Lån til refinansiering innvilges oftere

De nevnte forskriftene fra Finanstilsynet har noen viktige unntak som er til fordel for de som vil refinansiere forbrukslån og kredittkortgjeld. Skal du for eksempel refinansiere gjeld på 100 000 kroner, og refinansieringslånet er på akkurat samme beløp, kan bankene se bort fra enkelte av forskriftene. Blant annet kan du få en lånetid som er like lang som gjenstående lånetid på den eksisterende gjelden, men ikke over 15 år.

Det forutsettes også at refinansieringen gir deg lavere lånekostnader enn det du allerede har. Dette kravet blir som regel møtt, og spesielt for de som samler gjeld fra dyre kredittkort og smålån.

Refinansiering gir lavere risiko for mislighold

Foruten lavere kostnader, er kanskje den viktigste effekten av en refinansiering at du får kontroll på økonomien. Gjeldsproblemer fører ofte til stress og depresjoner, noe som gjør situasjonen enda vanskeligere.

Risikoen for å misligholde et lån eller en kreditt er som regel proporsjonal med størrelsen på gjelden, og ikke minst rentene som betales. I utgangspunktet er alltid gjeld fra kredittkort og små forbrukslån de dyreste. Kredittkortene koster normalt mellom 20% og 35%, mens smålånene kan ha renter som er mye høyere enn dette.

Den største reduksjonen i rentekostnader får du som regel når du refinansierer gjennom et boliglån med pantesikring, men bare dersom det ekstra lånet betales tilbake tilstrekkelig raskt. For de som ikke har mulighet til å refinansiere gjennom boligen, er et usikret forbrukslån som regel den beste løsningen.

Slik finner du billigste lån uten sikkerhet til refinansiering

Det viktigste poenget med å refinansiere er at totalkostnadene reduseres. I tillegg er fordelene det at du får bedre oversikt, og det blir enklere både praktisk og psykologisk å håndtere gjelden.

Slik bør du gå frem om for å få det billigste lånet:

  • Skaff deg oversikt over de aktuelle bankene.
  • Innhent mange tilbud, slik at du kan sammenligne og finne det billigste alternativet.
  • Bruk eventuelt en lånemegler som samarbeider med mange banker.
  • Vurder å låne sammen med ektefelle eller samboer (medlåner), da rentene ofte blir lavere.
  • Bruk det nye lånet til å innfri all gjeld som er dyrere.
  • Dersom du ikke får nok lån til å innfri all gjelden du ønsker, prioriter å tilbakebetale den gjelden som har de høyeste kostnadene.
  • Bruk eventuelt ekstra inntekter (feriepenger, bonuser) eller arv og gaver til å betale raskere ned på refinansieringslånet. Dette kan du gjøre akkurat når du vil, og det tilkommer ingen ekstra gebyrer.

Les mer her om fordelene ved å refinansiere.

Oppsummering

Innføringen av gjeldsregisteret har ført til en nedgang i antallet misligholdte forbrukslån. Dette er også et resultat av innskjerpelser i kravene som Finanstilsynet stiller til bankene. Samtidig som at bankene har bedre oversikt over søkerens gjeld, må de også ta mer hensyn til låntakerens øvrige økonomiske situasjon, før de kan innvilge nye lån.

Det er også flere som ordner opp i økonomien sin, noe det økte antallet lån som går til refinansiering tyder på. Ved å refinansiere kuttes som regel rentekostnadene, og samtidig får man bedre oversikt over økonomien. Dette gjør det enklere å betale tilbake, og dermed reduseres risikoen for mislighold.

 

Meny